«Familieorientert rusbehandling med barnet i sentrum» - En kvalitativ studie av hvordan institusjonen «Familiebehandlingen» jobber med å ivareta barn som pårørende i en familieorientert rusbehandling, gjennom å styrke foreldrenes foreldrefunksjoner

Abstract

I Norge er det mange barn som har foreldre med så store rusproblemer, hvor foreldrenes rusmisbruk sannsynligvis går utover den daglige fungeringen til foreldrene og ivaretagelsen av barnet. Foreldrenes svekkede foreldrefunksjoner utgjør en stor trussel mot en sunn og god utvikling for barnet. Hvordan vi kan hjelpe risikoutsatte barn på best mulig måte er en viktig kunnskap, for å sikre dem god utviklingsstøtte og gode livsvilkår, som er en viktig spesialpedagogisk oppgave. Studien handler om de familiene som blir fanget opp av hjelpeapparatet og får tilbud om familieorientert rusbehandling, hvor spe- og småbarn som pårørende blir innlagt med deres foreldre i foreldrenes rusbehandling. Min problemstilling for studien er: «Hvordan ivaretar institusjonen «Familiebehandlingen» barn som pårørende i en familieorientert rusbehandling, gjennom å styrke foreldrenes foreldrefunksjoner?». Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode og et semistrukturert forskningsintervju. Informantene mine består av to ansatte ved en tverrfaglig spesialisert rusbehandling hvor den ene informanten er avdelingsleder og den andre er behandler. Altså en med systemperspektiv og en med individperspektiv for å skape et bedre bilde av arbeidsmetoder og erfaringer. Familiebehandlingen har sterk tro på forebygging istedenfor å behandling av barn, dette gjenspeiler seg hva de vektlegger under behandlingen. Familiebehandling vektlegger en parallell prosess hvor foreldrene får jobbet individuelt med sitt rusproblem og egne vansker som hverdagsfungering, økonomi, nettverk, psykisk helse. Samtidig jobbes det med at foreldrene får styrket foreldrerollen gjennom samspillsveileding, mentalisering og miljøterapi. Familiebehandling vektlegger relasjonen mellom behandler og familiene. Det jobbes ikke direkte med barna, men familiebehandlingen poengterer at det er de som har ansvaret for at foreldrene ivaretar sine barn under behandlingen. Både foreldre og barn blir kartlagt med ulike standardiserte verktøy, men det er ingen automatikk i videre utredning av barna. Barnet virker å være i fokus under alle tilbud og tiltak under behandlingen og barnets behov virker å bli prioritert, selv foran behandling. Familiebehandlingen har troen på differensierte og tilpassede løsninger for familiene, men opplever at de må gi slipp på familiene for tidlig.