Kulturkunnskap i skolen - hva, hvordan og hvorfor? - En studie av læremidler i samfunnsfag

Abstract

Læreplanen i samfunnsfag for videregående skole har et hovedområde som dreier seg om identitet, samfunn og kultur. Jeg har brukt tekstanalyse for å undersøkt prioriteringer og framstillinger i de nyeste lærebøkene i faget på dette området. Dette er en ganske bredt anlagt analyse der jeg både har undersøkt hvordan og hvor grundig man behandler sentrale begreper som etnisitet, samfunn, kultur og rasisme og hvor vidt lærebøkene åpner opp for problematiseringer rundt de aktuelle temaene, særlig knytta til utfordringer i flerkulturelle samfunn. I den forbindelse har jeg også sett på om det brukes sammenligninger og eksempler, og hvordan ulike forhold og endringer blir forklart. Jeg fant jeg at det i liten, men varierende grad, ble skilt mellom meningsinnholdet i begrepene samfunn, kultur og etnisistet. Mer interessante og entydig funn var at det ble lagt liten eller ingen vekt på etnisitet som identitetsmarkør, og at bøkene jevnt over hadde lite om utfordringer og muligheter ved flerkulturelle samfunn. Tilnærminga var lite problematiserende. Jeg fant at definisjoner på rasisme var knytta både til kulturrasisme og biologisk fundert rasisme, med hovedvekt på den siste. Det var lagt liten eller ingen vekt på begreper som hverdagsrasisme og strukturelle rasisme. Som tiltak mot rasisme, ble det nevnt at rasisme er ulovlig, og alle bøkene fokuserte på endring av holdninger gjennom økt kunnskap og sosial samhandling med minoriteter. Ingen av bøkene gikk dypt inn på dette saksfeltet. Alle bøkene hadde omtale av endring av norsk kultur generelt og kjønnsroller og familieformer spesielt. Disse var i liten grad, men med noen unntak, satt inn i en politisk og økonomisk kontekst. Slik tenderer de til å framstå som naturgitte, eller som resultat av enkeltaktørers innsats. Jeg fant at bøkene har dels ulik tilnærming til det jeg har undersøkt. Likevel er hovedinntrykket at begrepsbruken i bøkene dels er inkonsekvent og forklaringene overflatiske, at man går lite inn på utfordringer ved det det flerkulturelle samfunnet, at forhold i dagens Norge i liten grad sammenlignes med forhold andre steder og at bøkene i liten grad drøfter ulike sider ved de fenomenene jeg har undersøkt.

In the curriculum for social studies subject for upper secondary school, one of the main areas is related to the individual, society and culture. I have used textual analysis in order to study priorities and presentations in the newest textbooks for social studies on this area. This is a broadly founded analysis where I have studied both how and how thorough one treats central terms such as ethnicity, society, culture and racism and whether the textbooks open up for raisning questions regarding the relevant themes, especially with regard to challenges in multicultural societies. Further, I have also studied whether comparisons and examples are being used, and how different relations and changes are explained. I found that it to a small, but varying degree, a distinction between the meaning of the terms society, culture and ethnicity was made. More interesting and unequivocal findings showed that ethicity was to a small or no degree defined as an identity marker, and that the text books at large mentioned little about the challenges and possibilities of multicultural societies. I found that definitions of racism were tied to both cultural racism and biologically founded racism, with most emphasis on the latter. The focus was to a small or no extent on terms like everyday racism and structural racism. When discussing means to fight racism, it was brought up that racism is illegal, and all the textbooks focused on changes of attitudes through an increase in knowledge and increased interaction with minorities. None of the textbooks explored this topic in great depth. All of the textbooks mentioned changes in Norwegian culture generally, and changes in gender roles and family relations specifically. These were to a small extent, with a few exceptions, placed in a political and economical context. As a result, these changes appear to be given by nature, or as a result of the efforts of individuals. I found that the textbooks have to some extent, a differing approach to the topics I have explored. Regardless, the main impression is that use of key terms is largely inconsistent and explanations are superficial, that challenges with the multicultural society is not explored in depth, that conditions in Norway today is only to a small degree compared to conditions elsewhere, and that the text books therefore do not discuss at length or in great detail the different sides of the phenomenons I have explored.