Utvikling av relevant yrkeskompetanse i programfagene på vg1 Bygg- og anleggsteknikk – elevenes erfaringer

Abstract

Hensikten med studiet har vært å få innsikt i hvordan mine elever erfarer utvikling av relevant yrkeskompetanse i Bygg- og anleggsteknikk. Studien tar for seg de tre programfagene på Bygg- og anleggsteknikk kalt Produksjon, Bransjelære/tegning og Yrkesfaglig fordypning (YFF). Jeg løfter frem elevenes erfaringer med opplæringen generelt i de tre overnevnte fagene og fordyper meg spesielt i hvordan de erfarer at hvert fag gir dem mulighet til å utvikle relevant yrkeskompetanse på videregående 1-nivå. Yrkesfaglig fordypning er et vidt fag som til nå inkluderer så mange som 22 yrker. Programfaget fokuserer i hovedsak på at elever skal få erfaring med arbeidspraksis i bedrift. Yrkesfag generelt utdanner elever til yrker der det kreves gode, velutviklede ferdigheter i yrkene for å bli gode fagarbeidere som bransjen skal overta som lærlinger. Jeg tar spesielt for meg programfaget Bygg- og anleggsteknikk. Yrkesopplæring bygger på lange tradisjoner for hvordan opplæring bør foregå, alt etter yrkenes beskaffenhet. Læringstradisjonen innen de eldre yrkene innen bygg- og anleggsteknikk er mesterlære, der en svenn fikk opplæring av en mester (Lave & Wenger i 2009). Etter at skolen overtok utdanningen for de tradisjonsrike yrkene, har det også blitt nødvendig med endringer i opplæringen av yrkene, sist gjennom Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2016c). Masteroppgaven skal derfor gi svar på hvordan elevene i min klasse erfarer opplæring i bygg- og anleggsteknikk nå. Jeg har valgt problemstillingen: Hvordan erfarer elevene relevant yrkesopplæring i programfagene på VG1 for bygg- og anleggsteknikk? Problemstillingen ga meg ambisjoner om at studiet skulle gi noen svar på om hvordan elever erfarer at god yrkesopplæring skal foregå, både praktisk og teoretisk. Hensikten er at vi i lærerkollegiet og skoleledelse kan dra nytte av og bruke denne viten som en basis for senere opplæring for elever på vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Problemstillingen ble belyst gjennom en kort spørreundersøkelse i en klasse for byggfag der jeg er kontaktlærer. Deretter benyttet jeg en kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming gjennom intervju for å få en dypere innsikt i hva elevene mine erfarte som relevant opplæring. For å få et godt bakgrunnsmateriale brukte jeg en tidligere forskningsrapport «Utfordringer i Norsk yrkesopplæring» (Hansen & Haaland, 2015b), styringsdokumenter fra direktorat og uttalelser fra de faglige råd som grunnlag for å se om det er sprik mellom myndighetenes og elevenes synspunkt på relevant yrkeskompetanse. Innsamlingen av empiri 6 foregikk hovedsakelig gjennom semistrukturerte intervju med intervjuguide. Til sammen ble åtte av elevene i min klasse og en lærer som jobbet med de samme elevene intervjuet som grunnlag for innhenting av empiri. Intervjuene ga et rikholdig og interessant empirisk materiale. Etter transkribering, koding og kategorisering ble svarene sett på i forhold til utvalgte læringsteorier fra Dewey (2004), Schøn (2001), Illeris (2012b) og Mesterlære (2009). Videre drøfter jeg svarene fra elevene opp mot styringsdokumenter og tidligere forskning på området opp mot overnevnte problemstilling og forskningsspørsmål. Et sentralt funn er at elever hevder det er øving av ferdigheter opp mot sitt valgte yrke som er det basale, men funn som elevenes «sekundære læring» i faget yrkesfaglig fordypning er interessant i forhold til relevant opplæring. Dette funnet viser at elever har annet syn på relevans enn bransje og direktorat. Med «Sekundær læring» legger jeg til grunn en læring som ikke står som kompetansemål satt av utdanningsdirektoratet (Utdanningsdirektoratet, udatert-c). Et eksempel på «sekundær læring» kan være relasjonsbygging i bedrift. Det er interessant at elevene trekker fram samtaler, eller dialog som viktig for sin læring. Sist, men ikke minst, hevder elevene at læring foregår best gjennom produksjon og aktivitet, der de under eller etter aktiviteten får etablert kunnskap for at det produktet de skal lage skal bli så bra som mulig opp mot fastlagte standarder. Lærer hevder det samme i sitt intervju og har noenlunde sammenfallende erfaringer som elevene i intervju har.

The purpose of the study has been to gain insight into how my students experience the development of relevant professional competence in construction and engineering. The study deals with the three vocational subjects in Construction Engineering, entitled Production, Industry theory / Drawing and Vocational Education (YFF). Based on the students’ reported experiences, analysis will show how the aforementioned vocational subjects will give them the opportunity to develop relevant professional qualifications at upper level 1. Until now, as many as 22 professions are included in the program vocational specialization. The subject mainly focuses on students gaining experience the business practice. Students will be educated to professions where good, well-developed skills are necessary and required to become sought after apprentices at the industry. The focus of this paper is the program subject Construction and Engineering. Vocational training is based on long standing traditional practices, depending on the nature of the trade. Within the areas of construction and technology, the traditional training consisted largely of a journeyman receiving his training from a Master tradesman (Nielsen & Kvale, 2009). Following the transition of vocational training into a more organised school system, the professions themselves have faced changes. The latest change was implemented through Kunnskapsløftet (LK06) (Utdanningsdirektoratet, 2016c). This thesis therefore explores the vocational students’ experiences with current construction and engineering training practices. I have chosen the research question: How do students experience relevant vocational training in the program subjects at VG1 for construction and engineering? The study should provide some answers to questions about how the students experience good practical and theoretical vocational training. Later we can take advantage of this knowledge of the teachers' college and school management as a basis for later training for students at Vg1 Construction and Engineering. I received the answers to these questions through a short survey in a class of construction subjects where I am a contact teacher. Then I used a qualitative method with phenomenological approach through interview to gain a deeper insight into what my students experienced as relevant training. In order to get a good background, I used a previous research report "Challenges in Norwegian vocational education" (Hansen & Haaland, 2015b), management documents from directorate, and statements from the academic council as a basis to see if there is a gap between the authorities and the students' viewpoint on relevant 8 vocational qualifications. The gathering of empirical information took place mainly through semistructured interviews. In total, eight of the students in my class and a teacher who worked with the same students were interviewed as a basis for obtaining empirical information. The interviewees gave rich and interesting empirical material. The following transcripts, coding and categorization, responses were considered in relation to selected learning theories from Dewey (2004), Schøn (2001), Illeris (2012b) and Mesterlære (2009). Furthermore, I discuss the answers from the students against management documents and previous research in the field against the above-mentioned problem and research questions. A key finding is that students claim it is the exercise of fundamental skills towards their chosen profession, but finding that the students' secondary learning in the subject of vocational education is interesting in relation to relevant education. This finding shows that students have different views on relevance than industry and directorate. "Secondary learning" underpins learning that does not constitute competence goals set by the Directorate of Education (Utdanningsdirektoratet, udatert-c). An example of "secondary learning" can be relationship building in business. It is interesting that students mention conversations, or dialogue as important to their learning. Finally, the students argue that learning takes place best through production and activity, which they acquire knowledge during or after the activity that the product they are going to make should be as good as possible against established standards. The teacher makes the same claim in his interview and hers experiences coincide with the students.