| dc.description.abstract | Matforsvar (eng: food defense) er beskyttelse av matprodukter mot tilsiktet kontaminering eller forfalskning, som er ment å forårsake skader på folkehelse eller økonomiske forstyrrelser. Formålet med matforsvar er å forebygge, beskytte, begrense, respondere og gjenopprette fra trusler og farer mot forsyningskjeden. Matforsvar kan anses som et paraplybegrep for de tiltak, rutiner og prosedyrer som iverksettes for å oppnå «defense» eller mostandsdyktighet (FSIS, 2017).
Hensikten med denne oppgaven har vært å danne kunnskap om og forståelse for matforsvar, samt belyse nye risikoer, farer og trusler forbundet med moderne matproduksjon. Målet er å oppnå en proaktiv tilnærming til fremvoksende risiko, og sette matforsvar på dagsorden, i håp om å skape en matindustri som er robust mot uforventede og uforutsigbare påvirkninger. Følgende problemstilling ble formulert: Hvordan arbeider norske næringsmiddelsaktører med matforsvar? Problemstillingen ble konkretisert gjennom tre forskningsspørsmål:
1. Hvilken kunnskap og forståelse har aktører om matforsvar som risiko, trussel og fagfelt?
2. Hvordan arbeider aktører med matforsvar, og hvilke formelle tiltak, barrierer, prosedyrer og rutiner har de?
3. Hvordan opplever norske aktører i matindustrien myndighetenes tilnærming til matforsvar?
Oppgaven er avgrenset til å omfatte matforsvar og inkluderer ikke matsvindel. Det empiriske grunnlaget er basert på aktører med betydelig markedsposisjon, som til felles har betydelige ressurser. Denne oppgaven inkluder ikke perspektiver fra myndighetenes ståsted. Videre vektlegges ikke distribusjon, dagligvare, landbruk, logistikkvirksomhet, drikkevannsikkerhet eller analysemetoder.
Forskningsspørsmålene ble besvart ved å anvende kvalitativ metode med casestudie-design. Studien er basert på fire casebedrifter, der det er utført semistrukturerte dybdeintervju av ni informanter med stillinger innen kvalitet, sikring og helse, miljø og sikkerhet(HMS). Informanter og casebedrifter ble valgt ut gjennom eksemplifiserende case og snowball-sampling.
Studien viser at aktørene jobber med matforsvar primært på grunn av standard- eller kundekrav, og den enkeltes aktørs tilnærming er derfor noe ulik. Informantene viser stor grad av risikoerkjennelse, og omtaler fremtiden som preget av usikker risiko. Det er gjennomgående bekymring blant informantene om at mat en dag skal utsettes for tilsiktede uønskede handlinger. Studien viser også at matforsvar er et komplekst fagfelt, som strekker seg utover betydning av mat som verdi. Videre fremstår tillit som en kjerneverdi i bransjen, men åpenhet, spesielt offentlig, om matforsvar er utfordrende i frykt for å gi mennesker idéer.
Resultatene tyder på at casebedriftene har en rekke proaktive barrierer, hvor flere har eksistert i mange år, men at disse har fått økt aktualitet og betydning gjennom matforsvar. Resultatene tyder imidlertid på at matforsvar fører til flere utfordringer for risikostyring, siden systemet for mat er komplekst, åpent og flere av farekildene er utenfor aktørenes synsvinkel. Aktørene anbefales å heve årvåkenhet i organisasjonen og mot relevante samarbeidsaktører, som bemanningsbyråer, samt å skape dialog med myndighetene.
Resultatene belyser at myndighetene oppfattes som passive, fraværende og at de henger etter utviklingen i bransjen. Mange av truslene som inngår i matforsvar ser ut til å kreve et annet innsyn i trusselbildet enn aktørene har anledning til. Derfor etterlyses informasjon, dialog, samarbeid og støtte fra myndighetene. Det siste årene har matforsvar i internasjonale standarder fått et økende fokus, og dette ser ut til å øke behovet for tilstedeværelse av myndighetene. Til slutt ser matforsvar ut til å være et sektorovergripende fenomen som strekker seg forbi enkeltorganisasjoner. Dette kan skape utfordringer som ikke kan håndteres alene på næringslivsnivå, eller på et enkelt forvaltningsnivå. Alt i alt fremstår aktørene i denne oppgaven som fremtidsorientert når vedrørende nye risikoer, men at det ønskes innspill fra myndighetene for å være proaktive.
Oppgaven har resultert i en rekke anbefalinger for videre arbeid som er rettet mot myndigheter, næringsliv og akademia. Det anbefales blant annet at myndighetene vurderer matforsvar som fagområde, og eventuelt behovet for å innføre minimumskrav eller utarbeide veiledninger. Det anbefales også at det etableres en kommunikasjonsplattform der privat næringsliv og relevante myndigheter kan ha dialog. Økt årvåkenhet kan oppnås gjennom å inkludere matforsvar i relevante utdannelser. Til næringslivet er det blant annet anbefalt å øke årvåkenhet hos de ansatte, siden flere av barrierene krever årvåkenhet for å ha effekt. Hvis tilliten er like høy i bransjen som empirien tilsier, anbefales det å utnytte dette i form av bransjesamarbeid. Samarbeid kan være en styrke, fordi matforsvar krever å tenke det utenkelige, og arbeidet er sterkt avhengig av persepsjon. Til akademia er noen av anbefalingene å forske mer på matforsvar som fenomen, samt revurdere eksisterende sikkerhetsperspektiver- og teorier eller utvikle nye. De nåværende mangler forklaringskraft, i lys av kompleksiteten forbundet med matforsvar. | |
