Entusiastisk etablering og kontinuerlig vedlikehold: samhandling på tvers av grenser innenfor helsetjenesten

Abstract

Samhandlingsreformen har blitt innført med en intensjon om å bøte på problemet med for fragmenterte tjenester innenfor helsevesenet. Målsetningen er at primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten i større grad skal samhandle med hverandre og at pasienten skal oppleve et mer helhetlig forløp. Samhandling mellom de to tjenestenivåene kan imidlertid være utfordrende, fordi de representerer to ulike typer systemer med svært ulik kompetanse, kultur, oppgaver, finansiering og struktur. I denne artikkelen undersøker vi, basert på empirisk materiale fra tre ulike samhandlingstiltak, hvilke forhold som har betydning for etablering og vedlikehold av samhandling på tvers av organisatoriske grenser i helsevesenet. Vi bruker begrepet ‘meningsskaping’ for å undersøke hvordan aktører innenfor ulike samhandlingstiltak tolker og forstår sin situasjon og sine samhandlingsmuligheter. Hva er det som legger til rette for samhandling og hva er det som hindrer samhandling? Vi finner at organisering av struktur, kompetanseutvikling, likeverd, og forankring er sentrale forutsetninger for å få til samhandling. Avslutningsvis konkluderer vi med at ildsjeler er sentrale for etablering av samhandling, eksempelvis gjennom midlertidige prosjekter, men at for å kunne videreføre arbeidet som er igangsatt må det skapes strukturer for å få til vedlikehold av samhandling etter den entusiastiske etableringsfasen.