| dc.description.abstract | Denne rapporten tar for seg det relativt nye konstruksjonskonseptet etteroppspente, fiberarmerte flatdekker. Denne løsningen viser seg å ha betydelige fordeler knyttet til tids- og kostnadsbesparelser. Fiberarmering i bærende konstruksjoner er lite brukt i Norge på grunn av mangel på regelverk, men et vedlegg til Eurocode 2 er under utarbeidelse.
Ved bruk av spennarmering kan større spennvidder og reduserte dekketykkelser oppnås sammenlignet med for eksempel tradisjonelt armerte flatdekker og hulldekker. Etteroppspente flatdekker blir av den grunn mer konkurransedyktige.
For å bidra til videre utvikling av dekkeløsningen, kan stålfiber benyttes i stedet for tradisjonell slakkarmering. Fiber i betong fører til forbedrede materialegenskaper og en stor fordel er fibrenes evne til å utvikle resterende strekkfasthet etter opprissing. Spennarmering kombinert med fiberarmering i betongkonstruksjoner kan i noen tilfeller redusere eller erstatte vanlig slakkarmering. Etteroppspente flatdekker trenger en mindre armeringsmengde enn slakkarmerte dekkeløsninger, noe som gir en lavere vekt.
Utgangspunktet for arbeidet som presenteres i denne rapporten er et ferdigstøpt etteroppspent, fiberarmert flatdekke i Trondheim. Flatdekket består av selvkomprimerende betong, uinjiserte spennkabler og en stålfibermengde på 35 kg/m3. Spennkablene er lagt som konsentrerte kabler i den ene retningen og jevnt fordelte i den andre.
Oppgaven innledes med et litteraturstudie med generell teori om spennarmering, fiberarmering og flatdekker. Det er så sett på beregningsmetoder for et etteroppspent, fiberarmert flatdekke. Det foretas kapasitetskontroller basert på anbefalinger i EC2-1-1 og COIN Project Report 29. I kapasitetsberegningene er det vist at fiber i betong bidrar med en betydelig økning av blant annet moment- og skjærkapasitet. I tillegg er fiberarmering fordelaktig med tanke på rissviddebegrensning.
Det konkrete flatdekket er beregnet ved hjelp av to ulike beregningsmetoder; ekvivalent rammemetode og elementmetode. Resulterende momentfordeling i dekket blir ulikt for de to metodene. Etter en sammenligning konkluderes det med at begge beregningsmetodene kan benyttes ved dimensjonering av etteroppspente flatdekker, men resultatene fra begge krever egne vurderinger underveis i prosjekteringen. | |
