| dc.description.abstract | Oppgaven sammenligner to ulike løsninger for å finne dimensjonerende krefter for kontroll av et etteroppspent, fiberarmert flatdekke i betong i brudd- og bruksgrensetilstanden. De to ulike løsningene er ekvivalent rammemetode sammen med Focus Konstruksjon og 3D elementmetode med programmet Abaqus. Dekket som sjekkes er 14. etasje i Trondheimsporten ved Sorgenfri sør for Trondheim.
I denne oppgaven benyttes eurokodene sammen med utkastet til NB38 - Veileder for prosjektering, utførelse og kontroll av fiberarmert betong i bærende konstruksjoner.
Å armere betongkonstruksjoner med fiber har vært forsøkt i mange hundre år for å øke duktiliteten til det sprø materialet betong. Denne oppgaven er skrevet for å øke forståelsen for hvordan fiberamering virker i bærende konstruksjoner og spesielt hvordan den kan utnyttes sammen med spennarmering i dekker for å øke kvaliteten på betongen og betongarbeidet.
Etteroppspente flatdekker er konstruksjonsløsning som i økende grad blir valgt av prosjekterende ingeniører for bruk i parkeringshus, skoler, kontorbygg og liknende konstruksjoner som krever store åpne flater. Fordelen med spennarmering i dekker er at oppspenningen muliggjør at dekketykkelsen kan reduseres og spennene mellom søylene kan økes i forhold til slakkearmerte dekker.
Resultatene fra oppgaven viser at bygget er tilstrekkelig dimensjonert dersom løsninger fra Abaqus benyttes. Løsningene fra Focus er for konservative med stripeinndelingene som er valgt, og kapasitetene overskrides flere steder. Eurokodene gir ikke beregningsmetoder for skjærspenningsberegninger som dekker tilfellet med sirkulære søyler og kant- eller hjørnesøyler som ikke er plassert umiddelbart ved dekkets hjørne eller kant. Oppgaven forsøker å finne alternative løsninger. Bidraget fra fiber i skjær- og momentkapasitet viser seg å være vesentlig, og stålfiber i bærende dekker virker som et godt alternativ til konvensjonell armering. | |
