| dc.description.abstract | Hovedoppgaven er en analyse av hvordan ulike diskurser om moderskap og kvinnelighet oppleves blant småbarnsmødre. Avhandlingen bygger på feltarbeid i sentrumsnære og litt mer perifere bydeler i Trondheim, fra januar til juni 2016. Det meste av observasjon og informanttreff foregikk innen en radius på maks fem kilometer fra mitt eget hjem. Likevel fant jeg tilstrekkelig «radikal annerledeshet for å katalysere analyse» (Frøystad 2003). I et halvt år fulgte jeg seks norske mødres håndtering av morsrollen.
De forholdte seg på ulike måter til noen rådende diskurser i den offentlige samtalen om moderskap og familieliv. Hvem er «den gode mor» i dag? Litt satt på spissen kan kravene til dagens norske mødre sies å innbefatte full jobb, evig duft av nybakte boller, stram mage, spennende ferier og kvalitetstid med barna. Ved å sammenligne ulike oppfatninger av moderskap utforsker oppgaven blant annet om det er mulig å være «god mor» og «karrierekvinne» samtidig, og om mor og karrierekvinne er motstridende kategorier?
Med utgangspunkt i ulike forståelser av begrepene «natur» og «kultur» diskuteres paradokser knyttet til kvinnelighet og moderskap. Blant mine informanter blir det naturlige betraktet både som noe storslått og ideelt, og samtidig noe som undertrykkes og nedvurderes i moderskapet. I analysen er den feministisk orienterte antropologen Sherry B. Ortner og Simone de Beauvoir sentrale. De argumenterer for at moderskapet er grunnlaget for kvinnens underordning. Deres perspektiv står i kontrast til flere av mine informanters narrativer, der hovedfortellingen er at nettopp det å bli mor opplevdes som emansiperende på mange vis.
Ordet «morsrolle» høres ofte i dagligtalen, og Goffmans rolleteori blir et nyttig analytisk verktøy i diskusjonen. Paradokset er at jo større rollerepertoar mødrene har å velge mellom, jo større krav opplever de om å finne sin rolle, sin individuelle måte å være mor på. Noe som også er viktig for meg å belyse i avhandlingen er de store kulturforskjellene og mangfoldet som eksisterer blant norske mødre. På bakgrunn av materialet fra mitt eget feltarbeid og ved innhenting av komparativ empiri, sammenlikner jeg ulike diskurser om hva en kvinne er og hva som kjennetegner «den gode mor». | nb_NO |
