Prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser - Et empirisk studie av tre innovative offentlige anskaffelser i Norge

Abstract

Innovative offentlige anskaffelser har de siste ̊arene fått stor oppmerksomhet ettersom det kan øke innovasjonsgraden i offentlig sektor og stimulere markeder til ̊a komme opp med nye løsninger.

Hensikten med studiet var ̊a avdekke hva litteraturen sier om prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser, hvordan prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser gjøres av offentlige oppdragsgivere og foreslå hvordan det burde gjøres. Avhandlingen er basert på et fler-case studie av tre innovative offentlige anskaffelser i region Midt-Norge. Videre er avhandlingen utformet som et utforskendestudie der datagrunnlaget er hovedsakelig basert på intervjuer med informanter fra de offentlige oppdragsgiverne.

I litteraturstudiet ble det avdekt at det finnes lite litteratur om prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser. Studiet har derfor tatt utgangspunkt i litteratur om offentlige anskaffelser generelt, prestasjonsmåling og innovative offentlige anskaffelser.

Funnene fra det empiriske studiet viste at det ikke ble gjort prestasjonsmåling av anskaffelsene, men i to av anskaffelsene ble det brukt prestasjonsmål i kontraktsoppfølgingen for å måle prestasjonen til tjenesten. Politiske krefter som legger krav om rapportering ved bevilgning av midler, ledelsesforankring av prestasjonsmåling og modenhet i kontraktsoppfølging kan være med på å forklare hvorfor prestasjonsmåling ikke ble gjort av anskaffelsene, men av tjenestene som ble anskaffet.

Prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser bør ta hensyn til ytre og indre element når prestasjonsmål skal utarbeides. De ytre elementene er knyttet til at prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser bør være politisk og ledelsesforankret. I tillegg må modenheten i kontraktsoppfølging være kommet til et nivå som muliggjør prestasjonsmåling. Prestasjonsmål bør utarbeides på bakgrunn av indre elementer som behov, strategi og mål, og følges opp i kontraktsoppfølgingen. Prestasjonsmål for kostnad, tid og etterlevelse kan være generiske prestasjonsmål, og kostnad og tid kan måle anskaffelsens effisiens. Prestasjonsmål for kvalitet, miljø, sosialt og innovasjon bør derimot tilpasses konteksten og tjenesten til den spesifikke innovative offentlige anskaffelsen.

Studiet har implikasjoner for politiske beslutningstakere og offentlige oppdragsgivere som er viktige pådrivere for at prestasjonsmåling av innovative offentlige anskaffelser kan gjennomføres.