Dosedekning til uterus i pasienter med cervix cancer som gjennomgår ekstern stråleterapi: VMAT vs. 4 felts boksteknikk

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke den interfraksjonelle organbevegelsenav øvre del av uterus i pasienter med intakt uterus som gjennomgår eksternstråleterapi som en del av den kurative behandlingen mot cervix cancer. Ovre delav uterus antas å være den mest mobile delen av organet.Det kliniske målvolumet (CTV) for stråleterapi inneholder hele uterusvolumet.Organbevegelsen av den øvre delen av uterus kan dermed degradere nøyaktighetenav behandlingen avhengig av behandlingsteknikk. Det er ønskelig å bruke teknikkermed høy grad av konformitet rundt PTV for å spare risikoorganer fra stråleskade.I dette arbeidet sammenlignes dosedekningen til CTV ved to behandlingsteknikkerder den interfraksjonelle organbevegelsen blir tatt med i betraktningene.Fem pasienter med en markør plasser i cavitas uteri gjennomgikk ekstern strålebehandling.Markøren ble brukt til å kartlegge bevegelsen av den øvre delen avuterus ved å analysere posisjonen til markøren ved flere tidspunkter i strålebehandlingsforløpet.Observasjonene brukt er gitt av planleggings-CT og XVI-bildeseriertatt av pasientene umiddelbart før enkelte av fraksjonene i behandlingen. Prediksjonsintervaller(90%) ble kalkulert for de tilgjengelige observasjonene til å gi enindikasjon på størrelsen på bevegelsen i en gitt retning. Markøren ble brukt tilå konstruere en modell som skulle tilsvare det samme anatomisk volumet i alleobservasjonene. Dosedekningen til dette volumet ble deretter analysert for to ulikebehandlingsteknikker (4 felt boksteknikk og VMAT) og ulike valg av totalmarginerrundt modellen.Organbevegelsen viste seg å være veldig pasientavhengig, og størst i anteriorposteriorog kaudo-kraneal retningene (2.3 cm i begge). Totalmarginene brukt iklinikken er ikke store nok til å omslutte den interfraksjonelle bevegelsen av fundusuteri i alle pasientene. Selv om totalmarginene ikke omsluttet den interfraksjonellebevegelsen av fundus uteri så vil dosedekningen i det volumet være tilstrekkeligfor de aller fleste pasientene når konvensjonelle behandlingsteknikker blir brukt.VMAT viste seg å gi uakseptabel dårlig dosedekning til CTV når bevegelsen avvolumet ble tatt med i betraktning.Stråledoser som gir tumorkontroll kan gå på bekostning av stråleskade til risikoorganer.VMAT evner å spare friskvev fra stråleskade på bekosting av reduserttumorkontroll når de nåværende totalmarginene brukes i planleggingen. Større totalmarginerer nødvendig for behandlig av cervix cancer med VMAT om hele uteruser definert i det kliniske målvolumet.