Natural Regional Resilience - Determining the Sustainable Value of a Local Wool Industry through Actor-Network Theory

Abstract

Abstract: Sustainable development has become accepted by many as the only sensible option for future development at global, national, county and municipal levels. On a national level, Norwegian authorities have made strategic policies aiming to reach the goal of a low-emission society by 2050. Green innovation, efficient use of natural resources as well as a stronger focus on local processing and production, are all regarded as offering sustainable options for future local and regional development. This thesis studies a small-scale local wool industry in Trøndelag (a spinning mill and associated actors) which focuses on utilising wool from the older, rare breeds of native Norwegian sheep. Wool from these breeds is often pigmented and regarded by many as under-valued in relation to the potential value it has as a natural resource from the bio- or eco-economy. At the same time as having this potential, it is also the bi-product of meat production from animals that release emissions. This aspect makes calculating the sustainable values of the local wool industry more complex. Actor-Network Theory is used as a theoretical framework and methodology, offering a holistic approach to researching the complex relational activity between animate and inanimate elements of the wool industry. Assembling the actor-network of the local wool industry, which the researcher is also a part of, made it possible to see all the connections between the actors and understand the collaboration and relationships stretching across space and time. Although the different elements and relationships showed that aspects of ecological, social and economic sustainability are interwoven, this study argues that the local wool industry in Trøndelag has a deeper focus on ecological sustainability. This suggests that it operates outside a capitalistic system, which is driven primarily by economic interests. The study further suggests that the industry is perhaps not so much working towards sustainable regional ‘development’ as sustainable regional ‘resilience’. Collaboration is central to the industry’s sustainability through helping to build up environmental, social and technological resources for providing local clothing and food. From an ecological perspective and in the light of an uncertain or unpredictable future connected to today’s environmental crises, this perhaps offers greater regional and local value.

Sammendrag: Bærekraftig utvikling blir av mange akseptert som det eneste fornuftige alternativet med tanke på fremtidig utvikling både på globalt, nasjonalt, fylkes- og kommunalt nivå. På nasjonalt nivå har norske myndigheter utformet strategiske tiltak med sikte på å oppnå målet med et lavutslippssamfunn innen 2050. Grønn innovasjon, effektiv bruk av naturlige ressurser og en sterkere fokusering på kortreist foredling og produksjon, ansees å gi bærekraftige muligheter for fremtidig lokal og regional utvikling. Denne oppgaven studerer småskala, lokal, ullvirksomhet (et spinneri med tilhørende aktører) i Trøndelag som fokuserer på bruk av ull fra tradisjonelle, bevaringsverdige norske saueraser. Ullen fra disse sauene er ofte pigmentert og blir av mange betraktet som undervurdert i forhold til potensielle verdier som den kan ha i bio- eller øko-økonomien. Samtidig som ullen har dette potensialet for lokal, bærekraftig verdiskapning, er den også et biprodukt av klimagassproduserende kjøttproduksjon. Dette aspektet bidrar til å gjøre bærekraftberegninger mer komplekse. «Actor-Network Theory» brukes her som et teoretisk rammeverk og metodologi for å gi en helhetlig innfallsvinkel til kompleksiteten mellom de levende og ikke-levende elementene i aktørnettverket til ullvirksomheten. Ved å sette sammen «aktør-nettverket» til den lokale ullvirksomheten, som forskeren også er en del av, ble det mulig å oppdage forbindelser mellom aktørene og deretter forstå samarbeidet og forhold som strekker seg over rom og tid. Selv om de ulike elementene og relasjonene viste at de miljømessige, sosiale og økonomiske aspektene ved bærekraft er vevd sammen, viste studien at ullvirksomheten har mest fokus på den miljømessige siden. Det kan derfor synes som om virksomheten i denne studien opererer utenfor det kapitalistiske systemet, som hovedsakelig drives av økonomiske interesser. Videre antydes det at de ikke sikter så mye mot bærekraftig regional ‘utvikling’, men mer mot en bærekraftig regional ‘motstandsdyktighet’ (resilience). Samarbeid er sentralt for virksomhetens bærekraftighet ved at det bidrar til oppbygging av miljømessige, sosiale og tekniske ressurser for lokal forsyning av klær og mat. Sett fra et økologisk ståsted, og i lyset av en usikker og uforutsigbar fremtid knyttet til miljøkrisene som vi har i dag, kan nettopp dette fokuset tilby større regionale og lokale verdier.