Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFleten, Stein-Erik
dc.contributor.authorEgeli, Anders
dc.date.accessioned2017-12-04T15:02:31Z
dc.date.available2017-12-04T15:02:31Z
dc.date.created2017-06-04
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:16793
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2469139
dc.description.abstractDen siste tiden er det kommet endringer i Norges byggtekniske forskrift (TEK10) som åpner for mer bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming. Med begrepet direktevirkende elektrisitet menes panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjeler. Elektrisitet brukt til drift av varmepumper omfattes ikke av dette begrepet. Historisk har Norge vært i en særstilling på grunn av vår fornybare og kostnadseffektive kraftproduksjon. Derfor er elektrisitet mye brukt til oppvarming av bygg. Når det norske kraftsystemet i stadig større grad knyttes til det europeiske, bør vi utnytte elektrisiteten bedre for å redusere fossil kraftproduksjon på kontinentet. Et av målene bak forskriftendringen var å redusere byggekostnadene gjennom fjerning, lemping og forenkling av kravene til nybygg. Åpningen for mer bruk av direktevirkende elektrisitet er i tråd med dette. Det bør derimot også tas hensyn til energieffektivisering og miljøutslipp for å nå norske og internasjonale klimamål. Energieffektiviseringstiltak som i tillegg til å være miljøvennlige også er økonomisk lønnsomme bør gjennomføres. Reguleringer som TEK10 er myndighetenes verktøy til å sørge for at dette skjer. Resultatene for de to case-byggene (boligblokk og sykehjem) undersøkt i denne oppgaven viser at luft/vann varmepumpen, som er en av de energieffektive løsningene, også er den mest lønnsomme i et livsløpsperspektiv. Reduksjoner i de løpende energikostnadene veier tungt i lønnsomhetsberegningene, mens de initielle investeringskostnadene er av mindre betydning. Innspill fra aktører i varmenæringen tyder på at utbyggerne til tross for dette velger direktevirkende elektrisitet på grunn av lave investeringskostnader. Basert på dette er det gjort et anslag på markedsandeler for ulike oppvarmingsløsninger med og uten åpning for mer bruk av direktevirkende elektrisitet. Gitt dette anslaget viser en analyse gjort med grove forutsetninger et merforbruk på 250 GWh elektrisitet og en reduksjon i bruk av fjernvarme og bioenergi på henholdsvis 80 GWh og 100 GWh. Dette resulterer i omtrent 80 000 tonn CO2 ekstra miljøutslipp per år fra nybyggene som bygges under den nye forskriften. Konklusjonen fra denne analysen blir derfor at norske myndigheters mål om å redusere byggekostnadene kan gi utbyggerne bedre marginer. Taperne er miljøet, samt brukerne av byggene som sitter igjen med høyere løpende energikostnader.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectIndustriell økonomi og teknologiledelse
dc.titleOppvarmingssystemer i bygg - Analyse av nye byggekrav
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel