| dc.description.abstract | Avhandlinga undersøker skjønnlitteraturens posisjon og rolle i et utvalg lærebøker i norsk for ungdomstrinnet. Empirien omfatter tre lærebøker for åttende trinn, og alle er skrevet etter den siste læreplanrevisjonen i 2013. Problemstillinga er formulert slik:
- Hvordan presenterer tre lærebøker i norsk på ungdomstrinnet arbeidet med skjønnlitteratur? - Hva ser ut til å være intensjonene med lærebøkenes presentasjon av skjønnlitteraturen?
Kapitlene om fortelling i de tre lærebøkene undersøkes med en kvalitativ innholdsanalyse som metode. Både brødtekst og oppgaver analyseres. Analysen inneholder store mengder data, og derfor er det nødvendig og naturlig å benytte en kvantitativ metode for å presentere noen av resultatene. Tabulering er benyttet for å presentere funn i tabeller og som prosenttall. Avhandlinga bygger på både funn og metoder som norske og nordiske forskere har benyttet. Laila Aase, Birte Sørensen, Sylvi Penne, Atle Skaftun og Bo Steffensen har alle skrevet om formålet med skjønnlitteratur i skolen, og forskernes funn og teorier blir diskutert og sammenlignet med funn fra analysen.
Eksempel på forskere som har analysert lærebøker tidligere, er Dagrun Skjelbred samt Jonas Bakken og Emilia Andersson-Bakken. Metoder og funn fra deres forskning er viktige for denne avhandlinga, og måten analysen er gjennomført på, er inspirert av andre forskningsprosjekt på lærebøker.
Innholdsanalyse som metode deler opp og organiserer empirien, for så å binde delene sammen igjen for å påvise mønstre og tendenser i tekstene. I denne avhandlinga grupperes og analyseres brødteksten og oppgavene ved hjelp av koder og kategorier. I resultatkapitlet presenteres funn fra innholdsanalysen som viser hvilke formål lærebøkene ser ut til å ha med arbeidet med skjønnlitteratur. Resultatene drøftes på bakgrunn av teorier om formålet med skjønnlitteratur i skolen.
Et viktig funn i analysen er at brødteksten og oppgavene i kapitlene om fortelling i stor grad har som formål å definere og utdype fagbegrep for elevene. Lærebøkene henvender seg ofte til elevene som skrivere. Likevel viser analysen at elevene får lite hjelp i selve skriveprosessen. Brødteksten handler i større grad om å øve på redskap enn å bli gode skrivere av skjønnlitterære fortellinger.
Analysen av oppgavene viser blant annet at elevene ofte blir bedt om å reflektere. Formålet med disse oppgavene ser ikke først og fremst ut til å være at elevene skal forstå innholdet i teksten bedre, men at de skal forstå og ta i bruk kunnskap om tekst bedre. Lesing av skjønnlitteratur ser ut til å være et formål som er lite prioritert i lærebøkene. Enhetene som omhandler lesing av skjønnlitteratur, sier i liten grad noe om hvordan lesinga skal foregå. Inntrykket av analysen er at lærebokforfatterne tar for gitt at elevene vet hvordan skjønnlitterære tekster skal leses, og at de allerede har den diskursive forforståelsen som er nødvendig for å være gode lesere av fiksjon. | nb_NO |
