| dc.description.abstract | Naturtyper og myrmassivtyper har blitt kartlagt på Fuglmyra, Postmyra, Gaddmyra og Svemyra,fire låglandsmyrer i Klæbu kommune.Fuglmyra er et intakt myrkompleks (119daa) med eksentrisk høgmyr, og har verdi A (svært viktig). Dette er den eneste kjente høgmyra i Sør-Trøndelag der hele myrkomplekset er helt intakt. Postmyra er ei så godt som intakt rikmyr i låglandet (30daa) med middelsrik myrvegetasjon, og har verdi A (svært viktig).Gaddmyra er et så godt som intakt myrkompleks (35daa) med svakt utvikla platåhøgmyr, og har verdi B (viktig). Både Postmyra og Gaddmyraomfatter stabilekildersom i seg sjøl vil få verdi A(svært viktig)hvis de skilles ut som egne naturtype lokaliteter.Svemyra (89 daa) har et massiv platåhøgmyr (A5), men domineres av planmyr. Hydrologien er sterkt påvirka av veger, bebyggelse, oppdyrking og grøfting, og på grunn av de store inngrepene har Svemyra ikke verdi som naturtypelokalitet. Fuglmyra skiller seg ut som i særstilling viktigst. Dette er, som nevnt over,den eneste høgmyra vi vet om i Sør-Trøndelag som er helt intakt. Særlig interessant er det at alle laggsoner og kanter med kantskog er intakt, dette er ofte de delene av ei høgmyr som først får inngrep. Gaddmyra er også så godt som intakt, men er mindre og svakere utvikla som høgmyr enn det Fuglmyra er.Høgmyrene er de «typiske» myrene i indre, lågereliggende deler av Trøndelag, og forekommer vanligvis ikke mye over ca. 250 moh. i vår landsdel. Dette skyldes at det kreves en relativt lang vekstsesong for å bygge opp så tjukke torvlag som høgmyrene har. Høgmyrene finner vi derfor i de tettest befolkede områdene med størst press på arealer, og mye høgmyr har blitt bygd ned eller dyrka opp i løpet av de siste hundre årene. I rødlista for naturtyper regnes sentrisk høgmyr (= typisk høgmyr) som sårbar (VU) på grunn av sterk tilbakegang i tilstand og areal. Postmyra er dominert av minerotrof vegetasjon, og har forekomster av en rekke rikmyrarter. Nebbstarr (Carex lepidocarpa)vokser her, dette er en av de beste indikatorene for ekstremrik myr i låglandet, og den er rødlista som sårbar (VU). Det botaniske artsmangfoldet er klart høgere på Postmyra enn på de andre myrene. Rikmyrer i låglandet er rødlista som sterkt truet (EN) i kategoriene «Rikere myrflate i låglandet» og «Rikere myrkantmark i låglandet»på grunn avsterk reduksjon i forekomstareal og tilstand. Kildene vi finner på Postmyra og Gaddmyra hører inn under rødlisteenheten «Sterk kaldkilde i låglandet» som eri kategorien datamangel (DD).De mest fundamentale økologiske faktorene på myr og torvmark er de som er avgjørende for om torv akkumuleres. Her er hydrologi (vasshusholdning)og høgt vassnivå helt dominerende viktig. Myrmassiv er hydrologiske enheter, det vil si at inngrep som drenerer et myrmassiv potensielt vil påvirke hele massivet. Ved effektiv drenering slutter myra å fungere som myr, tilveksten av torv stopper, og nedbryting tar til. Ved oppdyrking og nedbygging fjernes naturtypen i sin helhet.For Fuglmyra vil alle inngrep i nærheten av de sentrale områdene sannsynligvis påvirke hele myra. Inngrep bare helt i kanten i sør eller bare helt i kanten i nord vil kanskje kun påvirke henholdsvis den sørlige eller nordlige delen av myra, men dette er usikkert. Postmyra er avhengig av vatn fra kildesig langs vestkanten, og inngrep der vil påvirke hele myra. Kilden og kildesiget på Gaddmyra deler denne hydrologisk, og inngrep henholdsvis sør eller nord for kilden vil antakelig bare påvirke de sørlige eller nordlige delene av myra. Svemyra har dårlig tilstand, men noe av områdene i nord har fortsatt en noenlunde fungerende hydrologi. Nye inngrep på Svemyra vil ha mindre å si i sør enn i nord fordi området i sør allerede er langt på veg ødelagt.Intakt myr binder CO2, mens myr med inngrep slipper ut CO2. Vi estimerer at det er lagra ca. 30000 tonn karbon i de fire myrene, dette tilsvarer 109000 tonn CO2. Om vi bare ser på områdene som berøres direkte av utbyggingsplanene tilsvarer det ca. 14000 tonn lagra karbon, eller ca.51500 tonn CO2. Utfra et gjennomsnittlig årlig utslipp per person i Norge på 8,4 tonn CO2 tilsvarer dette ett års utslipp fra ca. 6100 personer, det vil si om lag som Klæbus befolkning. | nb_NO |
