| dc.description.abstract | I denne rapporten gir vi en generell vurdering av hvilke konsekvenser moderne, industrielt torvuttak for torvproduksjon har på naturmangfold og andre viktige økosystemtjenester fra myr, slik som klimaregulering (karbonlager), erosjons-og flomdemping, regulering av vasskvalitet gjennom filtrering, regulering av ferskvasstilførsel til elver og innsjøer fra omkringliggende nedbørsfelt, biobrensel og vekstsubstrat for jord-og hagebruk.Videre gis det en generell vurdering av effektene av en utfasing av dagens torvuttak på naturmangfold og økosystemtjenester. Her vurderes ulike scenarier for utfasing og ulike typer etter-behandling av de berørte myrene.Rapporten gir også en generell beskrivelse og gjennomgang av viktige tiltak ved restaurering av myr etter torvuttak med fokus på restaurering av høgmyr. Effekten av følgende scenarier for etterbehandling er vurdert:1) Ingen etterbehandling,2) Restaurering mot funksjonell myr,3) Etablering av annen våtmark,4) Etablering av paludikulturog5) Etablering av annet jordbruks-eller skogbruksareal. For hvert scenario har vi så gjort en vurdering av hvilken betydning det får om:a) Dagens torvuttak fortsetter så lenge torvressursene på stedet er drivverdige, men nye torvuttak settes ikke i gang, eller b) alle torvuttak avsluttes umiddelbart.Industrielt uttak av torv fra norske myrer,til produksjon av ulike torvprodukter,fører til tap av naturmangfold og økosystemtjenester, og spesielt er høgmyrene utsatt. En stor del av de registrerte torvuttakene ligger på typisk høgmyr eller atlantisk høgmyr. Dette er naturtyper som er truet i Norge og Europa.Alt dyre-og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner og alle andre viktige økosystemtjenester opphører. Uansett hvilken etterbehandling som velges vil det beste tiltaket for å opprettholde økosystemtjenestene være å forhindre at nye myrområder tas i bruk.Torvuttak har vært svakt regulert ogansvaret for etterbehandling har i mange tilfeller vært overlatt til kommunene eller torvprodusentene selv. Dette har gittstor variasjon i krav til etterbehandling,og torvuttak som har gått ut av drift har oftest blitt forlatt uten etterbehandling,eller gjort om til jordbruksareal. Disse etterbehandlingsalternativene gir ingen positiv effekt på naturmangfold og viktige økosystemtjenester knyttet til myr. Spesielt gjelder dette ingen etterbehandling som i verste fall kan forsterke de negative effektene av torvuttak. Restaurering mot funksjonell myr vil gi det beste resultatet for naturmangfoldet,og over tid gjenopprette de aller fleste økosystemtjenestene som er knyttet til intakt myr. Også etablering av paludikultur eller annen våtmark vil ha positive effekter, men her er kunnskapen mangelfull. Det er usikkert om etablering av skog som etterbehandling gir positive effekter for naturmangfoldet eller andre økosystemtjenester som knyttes til intakt myr på lang sikt.Det er et stort behov for å innhente mer kunnskap knyttet til uttak av torv generelt, da spesielt med tanke på nordiske forhold. Dette gjelder både kunnskap om konsekvenser av torvuttak, metoder for restaurering og kunnskap om effekter av etterbehandling. Økt kunnskap er avgjørende for å kunne utarbeide mer presise krav til torvindustrien og retningslinjer for avvikling av torvuttak, og for å gjøre en best mulig vurdering av hvilken etterbehandling som er mest hensiktsmessig for det enkelte torvuttak. | nb_NO |
