| dc.description.abstract | Denne masterstudien har klasseledelse og atferdsproblematikk i grunnskolen som tema. Gjennom de siste årene er det kommet mye ny litteratur både i tilknytning til utøvelse av god klasseledelse og atferdsvansker. Selv om faglitteraturen på mange måter har ulike utgangspunkt for sin forståelse, ser det ut til å være en enighet i at god klasseledelse kan være et viktig bidrag for å redusere omfanget av atferdsproblematikk i skolen. Formålet med denne undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap, samt kunne bidra til større forståelse og slik gjøre det enklere for meg og andre å imøtekomme atferdsproblematikk på en hensiktsmessig måte. For å innhente empiri om læreres erfaringer og opplevelser med klasseledelse og atferdsproblematikk, har jeg valgt å benytte kvalitative, semi-strukturerte forskningsintervju som metode.
Studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Hvilke elementer ved god klasseledelse opplever lærere i grunnskolen som nyttige i møte med atferdsproblematikk?” For å belyse overnevnte problemstilling har jeg benyttet meg av ulik litteratur. Særlig er Bergkastet og Andersen (2016), Ogden (2012), Drugli (2013), samt Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit (2005) sentrale for oppgaven. Øvrig litteratur er valgt ut på bakgrunn av fyldig kunnskap om studiens områder.
Analysen av min empiri viser at lærerne opplever flere elementer som nyttige for å kunne forebygge og håndtere atferdsvansker. Lærene er særlig opptatt av; klare rammer, tydelig struktur og godt innøvde regler og rutiner. Samtidig vektlegges lærerens erfaring, faglige tyngde, pedagogiske kompetanse, og evne til å fremstå med naturlig autoritet. Mine funn er alle i samsvar med tidligere etablert litteratur om god klasseledelse. Et av de viktigste funnene ved min studie er imidlertid de ulike elementenes avhengighetsforhold til hverandre. Særlig beskrives gode relasjoner som en nøkkelfaktor for å få maksimalt utbytte av andre elementer som for eksempel regler og rutiner. Videre viser studien at øvrige elementer har størst nytteverdi under gitte betingelser. Eksempelvis blir det hevdet at regler og rutiner har liten betydning med mindre læreren forstår formålet med å bruke dem. Også elevenes foresatte trekkes frem som viktige bidragsytere for å kunne benytte klasseledelse som et nyttig verktøy i møte med atferdsproblematikk. Dette med bakgrunn i at atferdsvansker ofte krever multisentrerte tiltak hvor elever møtes på en relativt lik måte av skole og hjem. | nb_NO |
