| dc.description.abstract | Samfunnsinfrastruktur er en av de faktorene som griper sterkt inn i verdioppfattelsen av en eiendom. Tilgjengelighet til skole, kommunikasjonsmuligheter og servicetilbud har positiv innvirkning på verdien av en eiendom, tilsvarende har støy, trafikk og kraftledninger negativ innvirkning. Ved omdisponering av arealer båndlagt til kritisk infrastruktur er det flere samfunnsmessige ønsker og konsekvenser av arealdisponeringer som legger premisser for løsningsvalg.
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i ett case, kraftledningen Hamang-Bærum- Smestad, som strekker seg gjennom Bærum- og Oslo kommune. Oppgavens problemstilling er; ”Hvilke muligheter ligger i de arealene som er båndlagt av kraftledningen Hamang6 Bærum6Smestad, og hvilke eiendomsverdier og samfunnsmessige gevinster kan frigjøres ved omdisponering av ledningstraseen?”. Formålet med oppgaven er å kartlegge potensiale for alternativ bruk og eventuell utbygging av de arealene som den eksisterende kraftledningstraseen opptar, samt vurdere hvilke mekanismer som spiller inn på eiendomsverdi i nærhet av høyspentledninger. Oppgradering av kraftnettet i Norge, og Statnett sin plan for Stor-Oslo, gjør temaet for oppgaven svært dagsaktuell.
For å svare på problemstillingen ble det innhentet data gjennom både kvalitativ og kvantitativ metode, i form av flere semistrukturerte dybdeintervjuer med relevante aktører, litteratur- og dokumentstudier og en detaljert arealanalyse.
Intervjuene har til hensikt å belyse oppfatninger og fakta relatert til marked, risiko og planmyndigheters ønsker dersom kraftledningen legges ned. Her fremkommer at folks subjektive oppfatning av infrastruktur i stor grad er påvirket av deres risikopersepsjon og forhold av visuell karakter. Intervju med Statens Strålevern kartlegger dagens faglige oppfatning av strålingsfare og risiko knyttet til det elektromagnetiske feltet. Intervju med eiendomsmeglere viste at det er vanskelig å skille ut den verdiforringelsen kraftledningen representerer, da den blir vurdert som en del av totalbildet av positive og negative kvaliteter som innvirker på eiendomsverdi. I Intervjuene med Bærum kommunes representanter, kommer det klart frem at småhusområdene i Bærum betraktes som ferdig utbygd og at boligutvikling i det aktuelle området skal konsentreres til aksen Sandvika- Gjettum. Her bør det ligge til rette for å legge kraftledningen i bakken.
Resultatet av arealanalysen kartlegger muligheten for å fradele byggetomter dersom kraftledningen legges ned. For hver enkelt eiendom under kraftledningen er det beregnet det restareal som er mulig å fradele innenfor gjeldene og mulig fremtidig arealkrav. Analysen viser at potensialet i småhusbebyggelsen i Bærum- og Oslo kommune er relativt lite. Det største potensialet for utvikling ligger på arealer avsatt til offentlig og privat virksomhet i kommuneplanens arealdel i Bærum kommune.
Basert på tomteverdier for de aktuelle områdene i Bærum kommune, er det gjort et verdiestimat for de potensielle eneboligtomtene som kan fradeles der kraftledningen går i dag. I tillegg presenteres et summarisk verdiestimat for arealet rundt Bærum sykehus, basert på forskjellig grad av utnytting. Selv om verdien som kraftledningen beslaglegger i småhusområdene er over 1 milliard kroner, representerer ikke dette et utbyggingspotensiale som kan realiseres over et kort tidsrom. Verdien er også spredd på flere hundre grunneiere, og et bidrag fra disse for å legge kraftledningen i bakken anses som urealistisk. På de offentlige områdene derimot, stiller saken seg annerledes. Her er det snakk om kortere strekninger, større utbyggingsarealer og få grunneiere. Det kan være interessant å se nærmere på utviklingen av disse områdene, og kan være tema for en ny masteroppgave. | nb_NO |
