Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLeikvam, Gunnar
dc.contributor.authorHarborg, Emma
dc.date.accessioned2017-11-03T12:06:30Z
dc.date.available2017-11-03T12:06:30Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2463964
dc.description.abstractEn utbyggingsavtale mellom en privat utbygger og kommune kan regulere kostnads- og ansvarsforholdet for et planstilt rekkefølgekrav, og var gjenstand for lovregulering i 2006. Formålet var å begrense urimelige avtalevilkår og å framsette kommunen som en forutsigbar forhandlingspart. Undersøkelser gjort i ettertid av lovreguleringen, gir derimot uttrykk for at forhandlingene om utbyggingsavtale ikke preges av to gjensidige likeverdige parter. Hensikten med studien er å undersøke kommuners praksis rundt bruk av utbyggingsavtaler, som avgrenses til å gjelde fordeling av infrastrukturkostnader. Problemstillingen søker å undersøke kostnadsfordeling av rekkefølgekrav mer som en kommunal form for skattlegging, framfor et frivillig forhandlet bidrag. For at det skal regnes som et bidrag, kreves det at kommunene inntar lovkravene til forholdsmessighet og nødvendighet i den konkrete vurderingen. Gjennom forskningsspørsmålene vil det avdekkes hvordan kommunene utfører fordeling av infrastrukturkostnader, hvilke vurderinger de gjør under forhandlingen, og om lovverket oppleves hindrende eller støttende i gjennomføringen av større infrastrukturtiltak. For å besvare problemstillingen med tilhørende forskningsspørsmål er det gjort forsøk på å belyse problemstillingen fra ulike ståsted ved metodetriangulering. Det ble først gjennomført et litteraturstudie for å få det teoretiske grunnlaget innenfor plan- og bygningsrett dekt. På bakgrunn av litteraturstudiet ble det foretatt tre innledende intervjuer; med en statlig aktør, en kommunal aktør og en eiendomsutvikler. Innhentede data fra intervjuene var derfor på tre nivåer, som i sin tur ga grunnlaget for utforming av et spørreskjema rettet mot syv kommuner. Kommunene som har deltatt i studien er Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Sandnes, Kristiansand og Drammen. Til slutt ble det hentet inn flere innspill fra en advokat og en eiendomsutvikler i Oslo, for å bedre belyse enkelte resultater fra studien. Oppgaven avdekker at samtlige kommuner med erfaring fra kostnadsfordeling av rekkefølgekrav, vanligvis beregner utbyggers forholdsmessige bidrag ved å beregne totalkostnad for nødvendige infrastrukturtiltak. Kostnadene fordeles deretter ut i fra utbyggers prosjekt målt i antall kvadratmeter bruksareal, tomt eller enhet. Det kommer også fram at tre av kommunene ikke foretar vurderingen av nødvendighet i utbyggingsavtalesammenheng, mens fem av kommunene har prinsippvedtak om privat fullfinansiering av rekkefølgekrav. Det er motstridende meninger om lovverket blant kommunene, men to av dem framhever kravet om en konkret vurdering og kravet om saklig sammenheng som utfordrende ved områdeplanlegging. Det er foretatt en begrenset undersøkelse, noe som ikke vil gi grunnlag for å konkludere bastant. Undersøkelsen kan derimot antyde at frivilligheten i forhandlingssituasjon blir tilsidesatt når det planlegges for større områder.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectEiendomsutvikling og -forvaltningnb_NO
dc.titleKommuners praksis rundt bruk av utbyggingsavtaler - en studie om kostnadsfordeling av rekkefølgebestemmelsernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530::Arkitektur og bygningsteknologi: 531nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel