Rottereiret. Beretninger om utøy i Trondheim i første halvdel av 1900-tallet

Abstract

Denne artikkelens utgangspunkt er en interesse for de historiske koblingene mel-lom dyr og mennesker. Mer spesifikt henter den inspirasjon fra medisin- og byhistorie der en rekke studier har vist at smittespredende utøy har bidratt i formingen av bysamfunn og offentlig helse. Artikkelen argumenterer for at dette er et viktig tema for historieskriving, men at det fordrer en historisering av medisinernes fortellinger om sammenhengen mellom utøy, by og menneskelig helse. Dette temaet utforskes så gjennom en empirisk studie av hvordan tre byleger i Trondheim fremstilte utøy, i form av rotter, lus og veggedyr, i sine beretninger om sunnhetstilstanden i byen. Ved å gjøre dette, viser artikkelen at legenes forståelse av sammenhengen mellom utøy, by og befolkning i første halvdel av 1900-tallet var historisk betinget og derfor et passende studieobjekt i seg selv.

This article discusses recent developments in Nordic environmental history scholarship in light of the concept of the Anthropocene. Taking nature and culture as entangled with each other, the article explores questions of definitions, disciplinary knowledge and the need for interdisciplinarity, and the problem of national, spatial and temporal boundaries in environmental history. Both natural spaces and the scientific knowledge we have about nature need to be historicized. The article concludes with a look to the future of Nordic environmental history.