Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFiskum, Tove Anita
dc.contributor.authorBondhus Skjetne, Maria
dc.date.accessioned2017-10-31T11:39:28Z
dc.date.available2017-10-31T11:39:28Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2463153
dc.description.abstractDenne oppgaven tar utgangspunkt i elever ved én ungdomsskole der uteskole er et av de viktige pedagogiske tiltakene. Oppgavens formål er å se på hvordan uteskole kan være en bidragsyter til å påvirke elevers selvoppfatning, motivasjon og mestring, og relasjoner innad i klassemiljøet. Intervjupersonene var fire elever, to gutter og to jenter, på niende klassetrinn. De hadde ved gjennomføringen av intervjuene hatt en uteskoledag i uka i halvannet år. Susan Harter og hennes manual for selvoppfatning (1985) lå til grunn for formuleringen av intervjuguiden (vedlegg 1) og spørsmålslappene elevene besvarte (vedlegg 2). Susan Harter er inspirert av blant annet William James, og begge er opptatte av hvordan ulike faktorer bidrar til å bygge opp den totale selvoppfatningen. Harter operer med begrepet «kategorier» eller «domener» [eng. «domains»], mens James er opptatt av ulike «meg» og «jeg» og hvordan disse påvirker hverandre. Mine funn viser at intervjupersonene kunne anse seg selv som usikre på egen kompetanse samtidig som de var svært fornøyde med fellesskapet og klassemiljøet. Det så ut som at til tross for lav selvoppfatning knyttet til for eksempel praktiske ferdigheter, kunne den globale selvoppfatningen virke god. George Herbert Mead er også sentral satt i sammenheng med mine funn. Hans teori knyttet til symbolsk interaksjonisme vises tydelig i flere av mine intervjupersoners svar der de påpekte at de var opptatt av hva andre mente om dem. Til tross for at intervjuene, forberedelsene og analysen var fundert på selvvurderingstradisjonen og Susan Harter, ble forventningstradisjonen og Banduras «self-efficacy» også relevant for elevens uttalelser knyttet til mestringsmotivasjon. Flere av elevene var urolige for egen kunnskap og kompetanse, og denne bekymringen pekte tilbake på hvordan andre oppfattet dem når de ikke presterte som de ønsket. Min forskning viser hvordan elevene oppfattet seg selv noe ulikt på henholdsvis uteskolen og i den ordinære klasseromssituasjonen. Forskningen viser også hvordan rom for lek/utforsking, andre forventninger og roller preget uteskolen i relasjoner og innhold. Dette vil igjen påvirke selvoppfatningen i positiv retning, skape motivasjon, i noen tilfeller læring, og mestringsopplevelser.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titlePå hvilken måte kan uteskole påvirke elevers selvoppfatning?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel