Hvordan erfarer den kjønnslemlestede kvinnen møtet med vestlig helsevesen?

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å belyse hvordan kjønnslemlestede kvinner erfarer sitt møte med vestlige helsevesen. Dette for å tilegne oss kunnskap om en pasientgruppe som vi opplever har vært lite belyst gjennom studiet og som vi ønsker å få ytterligere kjennskap til. Metode: Et systematisk litteratursøk bestående av 8 kvalitative forskningsartikler i pasientperspektiv. Alle omhandler kjønnslemlestede kvinner og deres møte med vestlig helsevesen. Hovedfunn: Kvinnene setter pris på vestlig helsevesens hygieniske prinsipper og ressurser. De opplever dessverre møtet noen ganger som krenkende overfor dem som menneske, deres kultur og deres religion. Kommunikasjon er utfordrende og de ulike kommunikasjonsutfordringen resulterer i ulik belastning for kvinnene. Sykepleiere har en rolle som en betryggende faktor og ivaretakelse av god omsorg, og må dermed mestre situasjonene istedenfor å unngå dem. Konklusjon: Kjønnslemlestede kvinner har både positive og negative erfaringer i møte med vestlig helsevesen Kulturell utrygghet eksisterer fortsatt i våres helseforetak, og det må bevisstgjøres slik at det blir gjort tiltak. Kunnskapsheving om kjønnslemlestelse, kultur, språkbarrierer og tolkebruk vil være mulige tiltak å se nærmere på.

Purpose: The purpose of the study is to elucidate how gender-matured women experience their meeting with Western health care. This to acquire knowledge of a patient group that we experience has been slightly illuminated throughout the education and as we wish to gain further knowledge. Method: A systematic literature search consisting of 8 qualitative research articles from the patient perspective. Every article deals with circumcised women and their encounter with Western health care. Main findings: Women appreciate Western Health's hygiene principles and resources. They unfortunately experience the encounter sometimes as offensive to them as human beings, their culture and their religion. Communication is challenging and the different communication challenges result in different strains for the women. Nurses have a role as a reassuring factor and taking care of good care, thus mastering the situation instead of avoiding them. Conclusion: The women had both positive and negative experiences in the encounter with western health care. Cultural insecurity still exists in our health care system, and it has to be addressed so that action is taken. Raising knowledge about female genital mutilation, culture, language barriers and interpretation will be possible measures to look into.