Show simple item record

dc.contributor.advisorLia, Leif
dc.contributor.advisorOxhovd Svalesen, Tor
dc.contributor.authorJohnsen, Nina
dc.date.accessioned2017-10-02T14:01:24Z
dc.date.available2017-10-02T14:01:24Z
dc.date.created2017-06-08
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:17629
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2457825
dc.description.abstractVed tradisjonell utbygging av nedgravde rørgater benyttes pukk eller knuste masser som omfyllingsmasse rundt rørene. Hensikten er å sørge for at rørene ligger stabilt i grøfta, og i tillegg forhindre skader på rørene. Pukk og knuste masser er kostbart, og ofte er det en tidkrevende metode for omfylling. Penstock BV utviklet en metode der de tradisjonelle omfyllingsmassene erstattes med polyuretanskum. Den nyutvikla omfyllingsmetoden ble for første gang gjennomført i et pilotprosjekt ved Lille Måsevann pumpestasjon sommeren 2016, i regi av Statkraft Energi AS. Masteroppgaven gir en introduksjon til arbeidet utført i pilotprosjektet, og erfaringer knyttet selve til gjennomføringen. Forsøkene utført i forbindelse med oppgaven baseres på kvalitet både vannopptak og materialets mekaniske styrke, ved ulike påkjenninger, er testet i laboratorium. Basert på tidligere erfaringer, og resultater fra laboratorieforsøk, er det presentert et forslag til gjennomføringsmetode for neste prosjekt i fullskala. Pilotprosjektet ved Lille Måsevann pumpestasjon var forskningsbasert. Hovedfokuset var å kartlegge en velfungerende påføringsmetode, og samtidig avdekke utfordringer knyttet til selve utførelsen av arbeidet i felt. Det ble totalt gjennomført tre ulike påføringsmetoder. Både en åpen og lukket forskalingsløsning ble testet, samt påføring direkte på røret ved hjelp av en hurtig-ekspanderende skumtype. Metodene resulterte i ulike utfordringer, og totalt sett ga påføring direkte på røret de beste resultatene med tanke på heft mellom skum og rør. Det var en bratt læringskurve i prosjektet, og skummet som ble produsert mot slutten av byggeperioden holdt mye høyere kvalitet i form av en fin, homogen masse og jevn cellestruktur. Fra pilotprosjektet ble det hentet ut prøvestykker med polyuretanskum fra rørgata. For å kartlegge innvirkningen av gjentatte fryse-/tinesykluser og materialets egenskaper ved frossen tilstand, ble prøvestykkene utsatt for ulike påkjenninger i forkant av gjennomføringen av forsøkene. For de mekaniske egenskapene begrenset forsøkene seg til testing av strekk- og trykkfasthet. Det ble også utført forsøk knyttet til vannabsorpsjon. Materialet absorberer vann i ulik grad. Vannabsorpsjonen er synkende for økende densitet, og densiteten synes å være hovedfaktor for om materialet har liten absorpsjon eller ikke. Det har ikke lyktes å finne en sammenheng mellom materialets mekaniske egenskaper, og de påkjenningene materialet ble utsatt for i forkant av forsøkene. Den høyeste verdien målt for strekkfasthet er i overkant av 800 kN/m3 og for trykkfasthet tilnærmet 500 kN/m3. Basert på erfaringer fra pilotprosjektet og resultater fra laboratorieforsøk, er det utarbeidet et forslag til gjennomføring av neste fullskalaprosjekt. Forslaget inneholder utfordringer som må tas høyde for, samt forslag til gjennomføringsmetode.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk (2-årig), Vassdragsteknikk
dc.titleLegging av rørgater med PU-skum som omfylling
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record