| dc.description.abstract | Denne oppgaven fokuserer på mulighetene og begrensningene ved å benytte parametriske verktøy i den konseptuelle fasen av brodesign. Parametrisk design er en digital designmetode som i økende grad blir brukt av ingeniører og arkitekter for å bygge og utvikle konstruksjonsmodeller. Ved å benytte parametriske verktøy er det mulig å utforske innovative og irregulære broformer, der geometrien er optimalisert for å øke belastningskapasiteten. Dette kan åpne opp for et helt nytt felt innenfor brodesign, der strukturell funksjonalitet og arkitektonisk fremtoning står i fokus som en helhet.
Utforsking rundt et valgt brodesign viser at konstruksjonens statiske utfordringer tidlig kan avdekkes og reduseres i den konseptuelle fasen. Fleksibiliteten i den parametriske modellen gir mulighet til å effektivt utforske og vurdere ulike konstruktive løsninger, noe som gir store tidsbesparelser. Ved utforsking av irregulære brodesign er parametrisk form-generering et verktøy som ikke bare vil sikre konstruksjonens bæreevne, men som i tillegg kan bidra til å gi broen et unikt arkitektonisk uttrykk, der elementer er formet etter deres konstruktive funksjon.
Resultatene viser at det er mulig å opprette et begrenset sett med lastkombinasjoner som vil være representative for broens kritiske lastkombinasjoner. Ved endringer i broens form underveis i prosessen er det imidlertid viktig å vurdere de valgte lastkombinasjonene. En parametrisk modell er i tillegg et egnet verktøy for å bestemme kritiske plasseringer av ujevne laster, som skjevlast og billast. En av hovedutfordringene med å benytte parametrisk design av broer er begrensningen i muligheter for å vurdere og optimere broens dynamiske oppførsel underveis i designprosessen. | |
