| dc.description.abstract | Denne sosiolingvistiske mastergradsavhandlingen undersøker hvordan kvinnelige migranters identitetsforhandlinger blir påvirket av maktstrukturer i det norske samfunnet, og videre hvordan dette påvirker kvinnenes investering i norsk som andrespråk. Videre tar avhandlingen for seg hvordan kvinnegruppen ”Women Conversation Club” fremstår som et feministisk praksisfellesskap, samt hvordan kvinnene bruker dette fellesskapet til å 1) forhandle frem mer positive identiteter, 2) ta et oppgjør med patriarkalske maktstrukturer i det norske samfunnet, og 3) investere i norsk språkinnlæring. Studien finner at kvinnelige migranter i Trondheim ofte opplever marginaliserende eller undertrykkende maktstrukturer i samfunnet, som fører til at de får negative subjektposisjoner. De negative subjektposisjonene, forhandlet frem gjennom språklig samhandling mellom immigrantkvinnene og samfunnet, fører til at kvinnene får et ambivalent forhold mellom å ville lære norsk, og praktisere norsk. Dette fører til at det oppleves som problematisk for kvinnene å få tilgang til sosiale nettverk, som videre forhindrer dem i retten til å tale. Denne studien argumenterer dermed for at negative identitetsforhandlinger medfører et hinder for investering i norsk, som får negative konsekvenser for integreringsprosessen. Women Conversation Club åpner opp for sosiale mekanismer som fungerer som en mot-diskurs til prosessene nevnt ovenfor. Deltakerne i WCC forhandler fram mer positive identiteter, blant annet ved å utfordre rådende patriarkalske maktrelasjoner i samfunnet. Dette gjennomføres delvis ved å dele personlige fortellinger og følelser – og delvis ved at de får økt norskspråklig kompetanse. WCC blir en plattform for innlæring av norsk, hvor kvinnene får retten og muligheten til å tale – og derigjennom styrker sine sosiale posisjoner i det norske samfunnet. | nb_NO |
