| dc.description.abstract | Målet med denne studien har vært å belyse hvordan lærere opplever arbeid med ungdomsbedrift som del av faget entreprenørskap i skolen. I Kunnskapsdepartementets mfl. handlingsplan for entreprenørskap i skolen 2009-2014 (2009) vises det til at utdanning i entreprenørskap stimulerer nysgjerrighet og utvikler barnas ferdigheter knyttet til kreativitet og innovasjon, tro på seg selv, evne til samarbeid, tro på og kunnskap om mulighetene i eget lokalmiljø, organisering, resultatorientering, (selv-)ledelse og utholdenhet
(Kunnskapsdepartementet mfl., 2009). I arbeidet med ungdomsbedrift etablerer grupper av elever en egen bedrift, produserer og markedsfører produkt eller tjenester de selv har ideen til, og bedriften avsluttes når skoleåret er over. Arbeidet foregår som et samarbeid mellom elever og lærere ved skolen, i nær kontakt med næringsliv og/eller samfunnsliv.
I Norge er entreprenørskap fortsatt et bør-fag, mens det i flere europeiske land innføres som et må-fag på alle nivå i utdanningsløpet. Estland og Italia er land hvor faget frem mot 2020 innføres som et må-fag, og denne studien har undersøkt læreres opplevelser av faget i disse to landene. Studien er del av det større forskningsprosjektet ICEE ‘Innovation Cluster for Entrepreneurship Education”. ICEEs målsetting er å analysere hvordan man effektivt kan øke andelen elever som deltar i entreprenørskapsutdanning, og hvilke effekter faget kan ha for elevene, for skolen og for samfunnet. For å kunne lykkes med å innføre et nytt fag i skolen som må-fag, vil det være viktig å få med lærerne. Med bakgrunn i dette belyses følgende problemstilling: Hvordan opplever lærere arbeidet med ungdomsbedrift?
Dette er en kvalitativ studie, der 12 læreres stemme kommer frem gjennom data innsamlet i fokusgruppeintervju. Gjennom analyse av data fant jeg de tre kategoriene personlig vekst, samspillsrelasjoner og organisering. Jeg har valgt å drøfte funn mot teori som beskriver det som skjer i relasjonen mellom mennesker, og drøfter hvordan relasjoner kan påvirke motivasjonen i den enkelte og prosessene i et kreativt innovativt arbeid som ungdomsbedrift. Jeg viser til ledelse av kreative og innovative prosesser gjennom Teori U av Otto Scharmer (2011), motivasjonsteori slik det beskrives av Ryan og Deci (2000) i Self determination- theory, relasjonsetiske perspektiv beskrevet av Løgstrup (2010) og Lindseth (2014), og samarbeidslæring som pedagogisk metode av Johnson, Johnson og Holubec (2002). I tillegg viser jeg til Schöns (2000) teori om profesjonelles evne til refleksjon-om og i-handling.
Studiens hovedfunn viser at lærerne opplever ungdomsbedrift (UB) som et fag der både lærere og elever kan oppleve personlig vekst. Et sentralt funn i studien viser at lærerne opplever at de lærer mye av elevene sine i arbeidet med UB, og at lærerne opplever at de trives med å arbeide tett sammen med elevene. Hovedfunn viser at læreres evne til å bygge relasjon med hver enkelt elev, og lærerns evne til å kunne tilrettelegge autentiske læringsmiljø er avgjørende for at alle elever deltar i arbeidet med UB. Studien konkluderer med at lærerne trenger organisert tid til kunnskapsdeling med andre lærere i UB, og at utvikling av UB blant lærere kan organiseres som samarbeidslæring for å inkludere flere lærere.
Executive summary
The purpose of this study is to show how teacher experience working with mini-companies in the subject of entrepreneurship in school. According to the Ministry of Education’s plan for entrepreurship in the schools 2009-2014 (2009) this subject matter stimulates creativity, innovations, self esteem, cooperative abilities, knowledge of the local community, orginazational skills, result oriented management and endurance. During the work with a mini-company students establish a company, produce and market a product of their own invention and then terminates the company at the end of the school year. This effort is a cooperation between the students, the teachers, the local businesses and other parts of the society.
In Norwegian schools entrepreneurship is still a voluntary subject, but in several other European countries it is becoming a mandatory part of school curriculum. In Estonia and Italy the subject will be mandatory by 2020, and this study has examined the teacher’s experiences with entrepreneneurship in these two countries. This study is part of a bigger research project ICEE ‘Innovation Cluster for Entrepreneurship Education”. ICEE’s goal is to analyse how one can effectively increase the number of students doing entrepreneurship in school and how that will affect the student, the schools and society. In order to succeed with a new mandatory subject in the schools, one must engage the teachers and get their support. The focus of this study is therefore: “How do the teachers experience working with mini-company”.
This is a qualitative study, were 12 teachers have been interviewed in focusgroup-interviews. Data has been collected through these interviews. Through the data analysis I found three main categories to focus on: personal growth, cooperative skills and organizational skills. I have chosen to evaluate my findings towards theory which describes interaction between human beings, how these relations may influence the individual’s motivation and the cooperation in the innovative mini-company. I refer to creative and innovative processes through Theory U by Scharmer (2011), motivational theory as described by Ryan and Deci (2000) in Self determination- theory, Relational ethical perspectives as described by Løgstrup
(2010) and Lindseth (2014), and Cooperative learning as a pedagogical method by Johnson, Johnson and Holubec (2002). In addition I refer to Schön’s (2000) theory on professional’s ability to Reflection-in and on-action.
The main findings in this study indicate that teachers experience mini-company as a subject where both teachers and students can experience personal growth. A central finding is that teachers learn a lot from their students while working with this, and that teachers enjoy the close working relationships with the students. Another main finding is that the teacher’s ability to establish relationships with every single student and to facilitate autentical learning environments is what determines if all students participate in the work with the minicompany. The conclusion is that teachers need organized time to share their experiences and that development of mini-companies and entrepreneurship should be organized as a cooperative learning effors to include more teachers. | nb_NO |
