| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg valgt å sette fokus på hvilke faktorer som kan være hemmende og fremmende for barnehageansattes arbeid med barn som bekymrer. Med tanke på hvor mye tid barn tilbringer i barnehagen, har barnehageansatte gode muligheter til å oppdage de som blir utsatt for omsorgssvikt. Det forutsetter ansatte som har evne til å avdekke de barna det gjelder og at de har mot til å ta bekymringer på alvor. Problemstillingen for studien er: Hvilke faktorer kan hemme og fremme barnehageansatte med å sende bekymringsmelding til barneverntjeneste, når de er bekymret for barns omsorg?
For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode, med dybdeintervju som tilnærming. Jeg gjennomførte tre dybdeintervjuer av barnehageansatte, med noe ulik utdanning og arbeidsstilling. Jeg satt igjen med et rikt datamateriale som kunne hjelpe meg med å besvare problemstillingen. Etter en grundig analyseprosess, fant jeg fram til fire hovedfaktorer, som gikk igjen hos alle intervjudeltakerne. Disse faktorene var: kompetanse, foreldresamarbeid, barnehageansattes følelser og verdier, og barnehagens samarbeid, internt og eksternt. Disse faktorene kan på hver sine måter være beskyttelse- og risikofaktorer, avhengig av om det fører til at barnehageansatte sender bekymringsmelding til barneverntjenesten, eller ikke. Jeg skal drøfte faktorene, og se hvordan de kan være hemmende og fremmede for at barn som utsettes for omsorgssvikt blir fanget opp på et tidlig tidspunkt.
Barnehageansatte har et viktig samfunnsmandat, hvor de skal arbeide for å fremme barnets beste. Faktorer som kan gjøre det utfordrende å følge dette prinsippet er viktig å trekke frem. Denne studien vil kunne gi en forståelse, for hvilke faktorer som kan hemme og fremme en bekymringsmelding fra barnehagen til barneverntjenesten. | nb_NO |
