| dc.description.abstract | Ulike hendelser som plutselige ulykker, alvorlig sykdom, voldserfaring, voldtekt, katastrofe, terror, politisk forfølgelse eller krig kan utløse kriser eller traumer hos menneskene som rammes. Psykologisk debriefing er en krisehåndteringsmetode som tar sikte på å støtte de rammede på veien gjennom krisen. Selv om det er forsket mye på effekten av psykologisk debriefing, viser de ulike studiene blandede og motstridende funn. Mange hevder at det med dagens teoretiske rammer og beskrivelse av debriefing, som studiene har tatt utgangspunkt i, gjør det umulig å konkludere med hvorvidt debriefing er nyttig. I denne studien har jeg undersøkt hvordan fagpersoner beskriver sine erfaringer med debriefing i møte med kriserammede mennesker. Gjennom en kvalitativ intervjustudie av fire fagpersoner undersøkte jeg følgende poblemstilling: «Hvordan beskriver fagpersoner sine erfaringer med arbeid med debriefing i møte med kriserammede mennesker?». Alle deltakerne har erfaring med å arbeide med debriefing i møte med kriserammede. Av det innsamlede datamaterialet gjennomførte jeg en temasentrert analyse og kom frem til fem funn: 1) «På kinesisk består ordet krise av to tegn; fare og mulighet», 2) «Debriefing er å gå et stykke vei i et livslandskap», 3) «Manualen som veiledende», 4) «Å få snakke om krisen», 5) «Debriefing kan hjelpe mennesker gjennom krisa og tilbake til livet». I diskusjonskapittelet diskuterer jeg studiens fem funn opp mot tidligere forskning og det teoretiske rammeverket om kriser og traumer, psykologisk debriefing, personsentrert rådgivning, grunnleggende rådgivningsferdigheter og Awareness. Jeg diskuterte hvordan deltakerne i denne studien beskrev hvordan de som fagpersoner møter kriserammede, hvorfor og hvordan de bidrar til at den rammede kan våge å stå i krisen, og samtaleprosessen i debriefing.
Various incidents such as sudden accidents, serious illness, violent experience, rape, disaster, terror, political persecution or war, can trigger huge crises or trauma to the people that are affected to it. The method of psychological debriefing is a crisis-management intervention that aims to support those people who is affected on their way through recovering the crisis. Even though it has been researched a lot upon the effect of psychological debriefing, the various studies and findings are quite mixed. Many claims that with today's theoretical frames and description of the debriefing, which studies have based their assumptions on, it is impossible to conclude whether the debriefing is useful or not.
In this study, I have examined how professionals describe their experiences with the debriefing in the face of the crisis-stricken individuals. Through qualitative interview studies of four different professionals I have ended up examining the following issue: "How do professionals describe their experiences through working with debriefing in the face of crisisstricken people?" All the therapists or counsellors in this study are experienced conductors in practicing debriefing in the face of crisis-stricken persons. Based on the collected data material I have made a theme centred analysis and further ended up with five specific findings: 1) "in Chinese the word crisis consists two different characters; danger and opportunity ", 2) " Debriefing is to walk a piece of the road in a big landscape of life ", 3) " a manual that gives advice to conduction", 4) " to talk about the crisis ", 5)" Debriefing can help people through the crisis and back to life again."
In the discussion section I have evaluated the study's five different findings versus past research and the theoretical framework about crises and trauma, psychological debriefing, person centred counselling, basic counselling skills and finally Awareness. I have discussed how the participants in this study have described their meetings with the crisis-stricken as professionals, why and how their contribution to the affected can manage to face the crisis, and therefore can call it the process of debriefing. | nb_NO |
