| dc.description.abstract | Lakselus (Lepeptheirus salmonis) er en ektoparasitt som lever på laksefisk. Den er en betydelig kilde til monetære tap for oppdrettere og kontroll av lakselus på oppdrettsanlegg er for tiden et av de viktigste fokusområdene innen havbruksnæringen i Norge.
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i antagelsen om at bekjemping av lakselus på en gitt lokasjon vil kunne forbedres ved å benytte en matematisk simuleringsmodell basert på miljøtrender, observerte lakselus populasjoner og prediksjon av effektivitet av ulike behandlingsregimer.
En simuleringsmodell er følgelig blitt etablert basert på programmet Simulink som er en «ad-on» til Matlab. Modellens fem hovedsegmenter er miljø, biomasse, smittepress, lakselus og tiltak. Modellen tar hensyn til utviklingshastigheter for lakselus gjennom dens fem livsstadier på vert. Tiltakene som er modellert omfatter rensefisk, hydrogenperoksid, pyretroider, Thermolicer, kitinsyntesehemmere og Hydrolicer. Fire typer rensefisk ble vurdert. Biomassen har blitt modellert på bakgrunn av antall laks og størrelse.
Simuleringsmodellen har blitt testet for tre valgte lokaliteter, Bondøya i Nord Trøndelag, Gisløy Nø i Troms nord for Stokmarknes og Hella som ligger i Sogn og Fjordane ved Askvoll. Lokalitet, benyttede tiltak og foreslåtte tiltak er modellert og smittepress er kalibrert. Ved modelleringen er temperatur, antall merder og produksjonskapasitet innhentet. Kalibreringen av smittepresset er utført ved at modellert smittepress er endret helt til modellerte luseverdier samsvarer med innmeldte luseverdier. Temperatur- og størrelsesavhengig vekstmodell for Atlantisk laks er lagt til grunn, det samme er estimert effekt og begrensninger for fem aktive tiltak mot lakselus og fire typer rensefisk. De ulike behandlingsstrategiene ble kost/nytte estimert på bakgrunn av produsert biomasse og kostnader relatert til benyttede tiltak.
Kalibrering av smittepress indikerte at lokaliteter vest/sørvest i Norge er utsatt for et mye større og temperatur uavhengig smittepress enn øvrige lokaliteter lenger nord. Dette resulterer i at hyppigere og mer omfattende bruk av tiltak mot lakselus er nødvendig for å holde lakselus nivåer under tillat grense.
Modellen indikerer at bruken av rensefisk kun er kostnadseffektivt for lokaliteter med gjennomgående høye lusenivåer og stabilt høye sjø temperaturer.
Nødvendig produksjonstid for å oppnå ønsket slaktevekt har vist seg å være sterkt avhengig av temperatur. Dette resulterer i kortere produksjonssykler, men større behov for tiltak mot lakselus enn for lokaliteter med lavere gjennomsnittlige temperaturer.
Resultater fra simuleringsmodellen viser at tidspunkt for benyttelse av tiltak er viktigere enn antallet tiltak for å oppnå ønsket kontroll over lakselus. Modellen viser videre at økt benyttelse av tiltak resulterer i økt mulighet for betydelig tap av biomasse, som i følge modellen er den mest avgjørende faktoren for bestemmelse av optimal kontrollstrategi med tilhørende tiltak.
Verdien av å benytte en simuleringsmodell som beslutningsstøtte verktøy for optimalisering av tiltak mot lakselus for å unngå tap av biomasse underbygges av resultatene beskrevet i denne utredningen. | |
