| dc.description.abstract | I dag blir mange gravitasjonsdammer av mur og betong rehabilitert fordi de ikke lenger er beregnet som stabile. Lave dammer av denne damtypen vil være spesielt utsatt for islast, da lasten vil skape et stort moment ved damfoten. Siden mur- og betongdammer er den mest utbredte damtypen i Norge, vil slike rehabiliteringer bli en stor samfunnskostnad for Norge. Det er derfor viktig å få en god forståelse av lastens størrelse og oppførsel.
I denne oppgaven er det gjennomført verdens første måleprogram for islast på en damkonstruksjon med kontrollert regulering av vannivå. Måleprogrammet ble gjennomført på dam Taraldsvikfossen i Narvik vinteren 2016/2017. Det ble utført tre ulike forsøk med henholdsvis 0.06, 0.22 og 0.35 m vannstandsvariasjon.
Ved forsøket med lavest variasjon i vannivå ble det vurdert sannsynlig at islasten ble redusert på grunn av vannstandsvariasjonen. Forsøket som hadde størst vannstandsvariasjon ga også størst islast. Den maksimale islasten ble målt til 85 kN/m, noe som er lavere enn anbefalt verdi fra dagens regelverk. Den opptredende lasten var et resultat av lastbidrag fra vannstandsvariasjon, termisk ekspansjon og fra frysing av sprekkene som forekom under nedtappingen.
Det er blitt utført en vurdering av tidligere anbefalte beregningsmodeller. Modellene som ble vurdert var: utvidelse i et elastisk materiale, Røyen (1922), Bergdahl (1978), Fransson (1988) og Comfort (2003). Da modellene enten ga for urealistisk verdi eller ikke var godt nok egnet, ble det konkludert med at ingen av de vurderte modellene kan bli anbefalt for stabilitetsberegninger.
Oppgaven foreslår en analytisk beregningsmodell for å forklare isdekkets oppførsel og opptredende laster. Modellen er godt egnet for å se på potensiale til lastestørrelsen til de ulike lastbidragene. For nøyaktig beregninger av opptredende istrykk er modellen ikke anbefalt, da det er en konservativ løsning og vil gi urealistiske høye verdier .
Det ble konkludert med at størrelsen på sprekker, antall sprekker og % frysing av sprekker i et isdekke hadde stor påvirkning på opptredende islast ved vannstandvariasjon. De nevnte parameterne hadde, sammen med vannstandsvariasjon, istykkelse og temperaturendring størst påvirkning på både lastens maksimal verdi og isdekkets oppførsel.
Ved en samlet vurdering av alle komponentene presentert i oppgaven ble det konkludert med at at dagens kunnskap om islast ikke er tilstrekkelig. Da is er et veldig komplisert materiale å beregne, er det nødvendig å utføre større og flere måleprogrammer på feltet i framtiden. Det ble også konkludert med at dagens regelverk både er utdatert og at datagrunnlaget regelverket er basert er for lite omfattende. | |
