Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBorge, Lars-Erik
dc.contributor.authorAlmåsbakk, Karianne Prestmo
dc.date.accessioned2017-09-21T06:54:04Z
dc.date.available2017-09-21T06:54:04Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2455872
dc.description.abstractFosenbrua er en fast fjordkrysning, og vil være et ferjeavløsningsprosjekt for hovedsambandet på Fosen. Det vil ta kortere tid å krysse fjorden, noe som vil utløse en tidsgevinst for trafikantene. I tillegg trenger ikke trafikantene å være avhengig av avgangstider og kapasitet på ferja. Dette påvirker trafikantenes konsumentoverskudd, og kan føre til at flere ønsker å benytte strekningen. Økt transportvirksomhet fører til negative eksternaliteter på miljøet. Årlige ferjekostnader og eksternaliteter ved ferja vil falle bort, men høye investeringskostnader er nødvendig for å gjøre Fosenbrua til en realitet. Oppgavens problemstilling: «Vil Fosenbrua være samfunnsøkonomisk lønnsom?» Det er gjort en nytte-kostnadsanalyse av de prissatte virkningene for primærmarkedet. Nåverdimetoden med en analyseperiode på 40 år og en kalkulasjonsrente på 4 % er benyttet. Felles prisnivå er 2013-kr, og verdiene for tidskostnader og ulempekostnader for ferjetrafikanter er realprisjustert med BNP per innbygger. Analysen viser hva befolkningen samlet er villig til å betale, og kan dermed ikke tolkes normativt. Det er antatt at Fosenbrua åpner i år 2028, med en investeringskostnad på 7 mrd. 2015-kr. Det er betraktet kun et konsept, men med to ulike finansieringsformer. Full offentlig finansiering og delvis bompengefinansiering. Bompengeinnkrevingen er antatt å vare i 15år. Det er gjort trafikkberegninger basert på datagrunnlag for strekningen Flakk-Rørvik og landsgjennomsnittlige verdier fra Statens vegvesen. Gitt antagelsene som er gjort i analysen oppnår trafikantene en tidsgevinst på opp mot 40 minutter. Tidsgevinsten inkluderer både terminaltid og ventetid ved ferjekai. Dette endrer trafikantenes konsumentoverskudd og fører til positiv nyskapt trafikk. Henholdsvis 242 % eller 43 %, avhengig av finansieringsform. Tiltaket med bompengefinansiering får en sekundær økning i trafikken ved avvikling av bompengeinnkrevingen på 135 %. Estimatet holder for estimert reisende til/fra arbeid og tungtrafikk til/fra Fosen. Trafikantene vil få et konsumentoverskudd på 458,7 mill. eller 133,1 mill. realprisjusterte 2013-kr første år, avhengig av finansieringsform. Bompengetaksten som inngår til delfinansieringen reduserer trafikantenes konsumentoverskudd. Gjennom analyseperioden og inkludert restverdi får Fosenbrua en positiv netto nåverdi på 19,5 mrd. 2013-kr eller 15,5 mrd. 2013-kr, avhengig av iv finansieringsform. Differansen som oppstår mellom alternativene er velferdstapet som oppstår ved delvis bompengefinansiering. Fosenbrua har helt klart potensialet til å være samfunnsøkonomisk lønnsom på grunn av den reduserte reisetiden og gevinsten trafikantene får av denne. Hovedfaktorene for å avgjøre om Fosenbrua vil være samfunnsøkonomisk lønnsom er trafikantenes konsumentoverskudd og investeringskostnadene. Gitt alt annet lik vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en nyskapt trafikk på ÅDT over 2 500 kjøretøy med en positiv trafikkvekst gjennom analyseperioden.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleFosenbrua - Vil Fosenbrua være samfunnsøkonomisk lønnsom?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212nb_NO
dc.description.localcodeDenne masteroppgaven vil etter forfatterens ønske ikke bli tilgjengelignb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel