Elevmedvirkning i ungdomsskolen - sett fra lærerperspektivet

Abstract

Bakgrunn, tema og formål: Bakgrunnen for denne masteroppgaven er å få bedre innsikt i hvordan læreren kan ha betydning for elevenes læring. Vårt fokus er elevmedvirkning i ungdomsskolen. Følgende problemstilling er valgt: Hvordan opplever ungdomsskolelærerne elevmedvirkning i sin undervisningspraksis? I tillegg har vi forsket på to underspørsmål: Hvordan opplever lærerne sammenhengen mellom elevmedvirkning og lærer-elev relasjonen? Hvordan opplever lærerne sammenhengen mellom elevmedvirkning og motivasjon? Målet med oppgaven er å belyse hvordan våre informanter opplever elevmedvirkning i skolehverdagen, og forklare hvordan dette henger sammen med relasjon og motivasjon. Politiske føringer, teori og tidligere forskning: Vi har sett på hvilke føringer som ligger til grunn for elevmedvirkning i læreplanverket for Kunnskapsløftet og ulike stortingsmeldinger. Som teorigrunnlag har vi brukt selvbestemmelsesteorien (SDT), forskjellige typer motivasjon og teori om relasjoner. Innenfor tidligere forskning har vi tatt for oss Elevundersøkelsen, fravær- og nærværsfaktorer og betydningen av lærerens kompetanse. Metode: Vi har benyttet to ulike metoder i denne oppgaven, en kvalitativ og en kvantitativ metode. Dette kalles metodetriangulering. I den kvalitative spørreundersøkelsen spurte vi 54 lærere fra 3 ungdomskoler i ulike deler av Norge, og i den kvantitative metoden intervjuet vi 8 lærere fra de samme skolene. Resultater og konklusjon: Vi konkluderer med at lærerne på tiende trinn som har fulgt elevene fra de begynte på ungdomsskolen, mener at elevmedvirkning er mindre viktig enn de som underviser på åttende trinn. Det er ulike oppfatninger av begrepet. Noen lærere forbinder elevmedvirkning med trivsel og det sosiale. Andre lærere bruker derimot elevmedvirkning aktivt og bevisst i undervisningen sin. Vi opplever også at noen lærere tenker at det er komplekst og vanskelig å få til elevmedvirkning i den daglige undervisningen. Relasjoner er viktig i forholdet mellom lærer og elev, og dette er lærerne bevisste på. Lærerne ser at når elevene får medvirke i undervisningen, vil de samtidig få et nærere og mer personlig forhold. Alle lærerne var enige i at når elevene får være med på å bestemme, vil det medføre økt motivasjon for læring. En annen viktig konklusjon er at alle informantene mener at bruk av elevmedvirkning er positivt og gir ringvirkninger. Det vil si at klarer læreren å utvikle positive relasjoner til elevene sine gjennom elevmedvirkning, vil også motivasjonen for læring øke og bli god.

Background, subject and objective: The background of this master´s thesis it to gain improved insight into the teacher´s importance when it comes to learning outcome. Our focus is pupil participation in upper secondary school. Our approach to the problem is the following: How do teachers in upper secondary school experience pupil participation in their teaching practices? In addition we have researched two sub questions: How do teachers experience the correlation between pupil participation and teacher/pupil relation? How do teachers see the connection between pupil participation and motivation? The purpose objective of the thesis is to highlight how our informants experience pupil participation in everyday school life, and explain how this is connected with relations and motivation. Political guidelines, theories and previous research: We have looked into which guidelines form the basis of pupil participation in the curriculum of the Knowledge Promotion Reform and various white papers. As basis for our theory we have used the SDT (self-determination theory), various types of motivation, and theories about relations. From former research we have examined the national pupil survey, determinants of absences and attendance, and the importance of the teacher´s level of competence. Method: We have used two different methods in our work with this task; a quantitive and a qualitative one. This is called method triangulation. In the qualitative survey we addressed 54 teachers at 3 upper secondary schools in different parts of Norway, and in the quantitative survey we interviewed eight teachers at the same schools. Conclusions and the road ahead: We draw the conclusion that teachers in 10th grade, who have followed the pupils since they started in 8th grade, think that pupil participation is less important than those teaching in 8th grade do. There are different interpretations on this concept. Some teachers associate pupil participation with contentment and other social aspects, whereas others use pupil participation actively and intentionally in their teaching. We also see some teachers who find it complex and difficult to achieve pupil participation in their daily work. Relations are important between teacher and pupil, which teachers are well aware of. The teachers see that when the pupils are given a voice in the teaching, the teacher/pupil relations get closer and more personal. All the teachers agree that increased pupil participation entails increased motivation for learning. Another important conclusion is that all informants V find pupil participation positive with spreading extended effects. This means that if the teacher manages to develop positive relations with his pupils through pupil participation, learning motivation also improves.