Oral Placement Therapy og uttalevansker hos barn - Hvilken evidens finnes for at metoden har effekt?

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling Bakgrunnen for at jeg har valgt Oral Placement Therapy (OPT) som tema for denne masteroppgaven, er først og fremst at jeg selv har opplevd behov for flere metoder og verktøy i arbeid med barn som har uttalevansker. Dette gjelder spesielt der barna trenger støtte i flere modaliteter for å lære språklydene, og hvor den tradisjonelle audio-visuelle tilnærmingsmåten ikke strekker til. OPT er en metode som fokuserer på å stimulere og trene muskler, sensorikk og det taktile hjelpesystem i arbeidet med uttalevansker. Metoden har et spesifikt undervisningsmateriell kalt Talk-Tools, som brukes til kartlegging, trening og evaluering av fremgang. OPT er mye brukt av logopeder i flere land. Samtidig har metoden blitt kritisert for å mangle evidens på høyere nivå. Kravene til evidens har også blitt skjerpet innen det logopediske fagfeltet de siste årene, og kunnskapsgrunnlaget for logopedisk praksis og logopediske metoder blir dermed utfordret. Jeg ønsker derfor å undersøke om jeg kunne finne evidens for OPT innen forskning og klinisk praksis.

Min problemstilling er som følger: Er det mulig å påvise effekt av metoden Oral Placement Therapy brukt på uttalevansker hos barn? Metode For å finne svar på denne problemstillingen, brukte jeg en todelt tilnærmingsmåte slik at jeg kunne få informasjon både fra forskningsfeltet og fra klinisk praksis: 1. Litteratursøk: Jeg startet med å gjøre et litteratursøk for å finne forskningsevidens for metoden OPT. For å holde oppgaven innenfor rammen av en masteroppgave, avgrenset jeg litteratursøket til noen få utvalgte databaser. Litteratursøket ble gjennomført etter retningslinjene for et REA, en såkalt «hurtig forskningsoppsummering». V 2. Spørreundersøkelse: For å få innsikt i logopeders kliniske erfaringer med OPT, utarbeidet jeg et kvalitativt spørreskjema, som gav rom for utfyllende opplysninger. Sju logopeder med erfaring med bruk av metoden OPT på flere barn, ble mine informanter. Selv om dette er en relativt liten gruppe, ga denne delen av undersøkelsen verdifull innsikt i praktiserende logopeders kunnskaper om og erfaringer med OPT, som var fokuset for denne studien. Resultat og konklusjon Forskningsresultatene mine viser et sprik mellom logopeders erfaring med metoden OPT på den ene siden, og resultatene fra forskningsfeltet på den andre. Alle de sju logopedene som deltok i undersøkelsen, rapporterte at de har erfart at metoden har effekt, og at de kan anbefale OPT til kollegaer som et verktøy i arbeidet med uttalevansker hos barn. Dette er evidens på laveste nivå. Innenfor litteratursøket kunne jeg bare finne to studier hvor det fremkommer tydelig at OPT er brukt som supplement til tradisjonell uttaletrening. I den første av disse studiene kunne det ikke påvises at bruken av OPT hadde dokumenterbar effekt. Den andre studien indikerer en positiv effekt på intervensjonsgruppen. Denne studien har imidlertid blitt kritisert for å bruke en uegnet statistisk test, og for å ikke fremstille resultatene nøyaktig nok. Et tilleggsfunn er at terminologien som benyttes i faglitteraturen for å beskrive supplerende behandlingsmetoder, brukes inkonsekvent og til dels overlappende. Dette gjør det vanskelig å sammenligne ulike studier. Et ytterligere funn i min undersøkelse er at logopeder ser ut til å trenge mer opplæring i hvordan en skal drive forskning på logopedisk intervensjon. Flere av de inkluderte studiene viser metodiske svakheter. Dette er et komplisert felt å forske på, ettersom barn med uttalevansker er en heterogen gruppe, hvorav mange også har andre vansker av ulik karakter. Dette gjør det vanskelig å vurdere og eventuelt bevise i hvilken grad en behandlingsmetode har effekt.

Noen nøkkelord: Oral Placement Therapy (OPT), Talk-Tools, Oral Motor Exercises (OME), Nonspeech Oral Motor Treatment (NSOMT), Nonspeech Oral Motor Exercises (NSOME) og evidensbasert praksis (EBP), intervensjon med supplerende metoder, motorisk læring, uttalevansker, kartlegging og forskning.

Background, purpose and research question I chose Oral Placement Therapy (OPT) as the topic of this master's thesis because I have experienced the need for additional methods and tools when working as a speech-language therapist with children who have a speech sound disorder. This need particularly applies with regard to children who need support in multiple modalities in order to learn speech sounds, and for whom the traditional audio-visual approach does not suffice. OPT aims to stimulate and strengthen the client's muscles, sensory system and tactile cueing system when working with a speech sound disorder. The method has a specific set of therapy tools called TalkTools, which the therapist can use for assessment and training, as well as for evaluating the child’s progress. OPT is widely used among speech-language therapists in many countries. However, the method has been criticized for lacking evidence at a higher level. Evidence requirements have increased within the field of speech therapy in recent years, and the knowledge base for speech therapy and logopedic methods is being challenged. I therefore wanted to investigate if I could find evidence of OPT in research and clinical practice. My research question is as follows: Is it possible to prove the effect of the Oral Placement Therapy method applied to children with speech sound disorders. Method To answer this question, I used a two-way approach, in order to get information from both scientific research and clinical practice: 1. Literature search: I started by conducting a literature search to compile existing research findings for the OPT method. To keep my research project within the boundaries of a master's thesis, I limited the literature search to a few select databases. The literature search was conducted in accordance with the guidelines for a Rapid Evidence Assessment, a so-called "rapid research summary". 2. Questionnaire: Using a qualitative questionnaire, I then went on to assess the experiences of seven speech therapists who have all used OPT on multiple occasions in their clinical work. Even though VII this is a relatively small group, this part of my research provided valuable into practicing therapists' knowledge of and personal experience with OPT, which was the focus of this study. Result and conclusion My research shows that there is a difference between the practicing speech therapists' experience with OPT on one hand, and the results from the research field on the other hand. All of the seven therapists in my research group stated that they have found OPT to be effective, and that they would recommend this method to other therapists as a tool when working with children's speech sound disorders. This is evidence at the lowest level. Through my literature search I could only find two studies which clearly deal with OPT being used as a supplement to traditional articulation training. In the first of these studies, it was not proven that the use of OPT had any detectable effect. The second study indicates that the use of OPT did have positive effect on the clients. That study has however been criticized for using an inappropriate statistical test and for not reporting the results clearly. An additional finding of my research is that the terminology used in various literature on this subject is very inconsistent. This makes it difficult to compile and compare results of previous research. Another additional finding is that speech-language therapists seem to need more training in how to use research methods. Some of the research mentioned in this thesis suffers from methodological weaknesses. Researching this topic is complicated, because children who get treatment for speech sound disorders is a heterogeneous group, of which many have various additional disorders or difficulties. This makes it difficult to assess the effect of a method or lack of evidence.

Some key words: Oral Placement Therapy (OPT), Talk-Tools, Oral Motor Exercises (OME), Nonspeech Oral Motor Treatment (NSOMT), Nonspeech Oral Motor Exercise (NSOME) and Evidence-Based Practice (EBP), intervention with additional methods, motor learning, speech sound disorders (SSD), assessment and research.