| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å undersøke hvordan breddeklubb, toppklubb og krets jobber med talentidentifisering og talentutvikling i fotball. Det undersøkes også hvordan topp, bredde og krets samarbeider rundt spillerutviklingen i Trondheim («Trondheimsmodellen»). Forskningen er utført på klubber i Trondheim, der hovedfokus ligger på gutter 19 (juniorfotball), men det er også inkludert elementer fra klubbenes gutter 16 (guttelag) og A-lag, for å undersøke hele utviklingsmodellen. Datamaterialet til dette forskningsprosjektet er tilegnet gjennom fem kvalitative dybdeintervjuer. To Postnord-trenere, en OBOS-trener, en eliteserietrener og en kretstrener er intervjuet til dette forskningsprosjektet.
Både topptrenerne, breddetrenerne og kretstreneren bruker observasjon og prøvespill som identifiseringsmetode. Observasjon som identifiseringsmetode støttes av funnene til Christensen (Christensen, 2009). Kretsen er de eneste som bruker et standardisert kriteriesett i identifiseringsarbeidet (NFF, 2016d). Det er en felles enighet blant trenerne at de viktigste faktorene for å utvikle seg som fotballspiller er generelle fotballferdigheter og mentale egenskaper hos spillerne. Dette kan ansees som at trenerne har en dynamisk forståelse av hva et talent er (Ommundsen, 2009). Breddetrenerne og OBOS-treneren påpeker at det er mangler i sportsplan til egen klubb, og at viktige momenter for spillerutvikling er overlatt til trenerne. Dette anser de selv som en svakhet i spillerutviklingsmodellen, mens eliteserietreneren påpeker at momenter fra egen sportsplan er avgjørende for deres suksess i spillerutviklingen. Både breddeklubbene og toppklubbene finner det vanskelig og gi sine unge lovende spillere spilletid for eget A-lag. Derfor er utlån mellom klubbene i Trondheim en del av utviklingsmodellen. Forskning viser til at det kan oppstå en distanse mellom juniorlaget og A-laget i en klubb (Aalberg & Sæther, 2016; Larsen, Alfermann, Henriksen, & Christensen, 2013; Relvas, Littlewood, Nesti, Gilbourne, & Richardson, 2010). Breddetrenerne og OBOS-treneren mener at samarbeidet mellom dem og kretsen er mye bedre enn før, og opplever kretsens intensjoner som gode, men at det er noen mangler for at det skal bli bra. Eliteserietreneren og kretstreneren vurder deres samarbeid seg imellom, som best i Norge. De peker på at årsakene til dette er at det er utviklet stillinger og funksjoner mellom krets og eliteserielaget. | nb_NO |
