| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven er å definere egnetheten til en hittil lite utprøvd metode for lekkasjesøking i separate spillvannsledninger. Rent praktisk tar metoden utgangspunkt i å benytte stabile isotoper i ulike vannmolekyl som sporstoff. Et interessant aspekt ved metoden er det faktum at den er kvantitativ. Det innebærer en estimering av fraksjonen fremmedvann ut fra den totale spillvannføringen. Noe som igjen innebærer, ikke bare en definisjon av tilstanden på nettet, men en tallfestet konsekvens av tilstanden i form av en fraksjon uønsket vann. Dette gjør metoden velegnet for å lokalisere diffuse lekkasjer.
Gjennom en teoretisk innføring i prosessene som inngår i det hydrologiske kretsløp, er det redegjort for hvordan stabile isotoper lar seg benytte som sporstoff. Basert på tyngden av isotopene vil ulike områder få egen isotopkomposisjon som følge av fraksjonsmekanismer. Det vil potensielt gjøre det mulig å skille fremmedvann fra det originale spillvannet. I analysen er beregninger gjort ut fra forhold av de stabile isotopene 18-oksygen og deuterium. De har en korrelerende fordeling i naturen og blir betraktet som likeverdige i denne oppgaven.
Isotopmetoden krever homogenitet innad i kilden av fremmedvann og det opprinnelige spillvannet. En undersøkelse av overvann på Risvollan, Hallset og ved Lykkjbekken er gjennomført. Det er gjort rede for at innholdet, ved nedbør eller smelteperioder, har en annen komposisjon enn grunnvannet. Derfor er metoden kun egnet ved tørrværsforhold. I de nevnte områdene er det i tillegg tatt prøver av spillvannsledninger, med den hensikt å estimere fraksjonsmengde. Disse prøvene krever en velfungerende prosess for rensing før analyse. Et forslag til slik praksis er utarbeidet, sammen med prosesser for prøvetakning, oppbevaring av prøver og etter-prosessering av rådata. Resultatene produsert av Picarro L2130-i analysatoren bærer preg av en mangel på presisjon. Det skyldes en varierende injeksjonspuls av H2O, som ikke ble oppdaget tidsnok. Det har likevel vært mulig å gjennomføre en infiltrasjonsbetraktning. Resultatene viser betydelige fraksjoner uønsket vann i de undersøkte ledningene. Så store andeler at videre undersøkelser bør vurderes. Riktig nok må det poengteres at usikkerheten av enkelte estimat er betydelige. Det skyldes, i tillegg til pulsvariasjon, at differansen mellom kildene er ulike mellom områdene. Det er nemlig et behov for tilstrekkelig avstand mellom komposisjonen av potensielt infiltrasjonsvann og opprinnelig spillvann. Denne differansen er varierende innad i Trondheim som følge av isotopisk ulik komposisjon i grunnvannet. Det viser at metoden totalt sett er egnet noen steder mer enn andre. | |
