| dc.description.abstract | I læreplanen står det eksplisitt at elevene skal jobbe med skjønnlitterære tekster, men hvilken arbeidsmetode som skal benyttes for å sikre elevenes læring, er opp til lærer. Likevel går det fram av læreplanen at dialog er en fruktbar tilnærming i arbeidet med litteratur. I et av kompetansemålene under hovedområdet for muntlig kommunikasjon etter 10. årstrinn står det: «mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om form, innhold og formål i litteratur (…) (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Litterære samtaler er en verdifull arbeidsform, der elevene inviteres inn den norskfaglige praksisen gjennom en dialogisk diskurs. Arbeidsformen utnytter potensialet i å dele egne opplevelser, samtidig som man inviteres til å se andres perspektiver og forståelse av en tekst.
Viktigheten av språket som redskap i kollektiv tenkning, er forankret i et sosiokulturelt syn på læring, som også denne oppgaven inngår i. Jeg har tro på en klasseromskultur som fremmer samtale og dialog som arbeidsform, der elevenes egen aktivitet står sentralt. En kultur preget av gjensidig respekt, der hver og en får mulighet til å utfolde sitt potensial og vise at de kan bidra med noe til fellesskapet. Neil Mercer (2000) nytter begrepet interthinking som går ut på at man ved hjelp av språket skaper mening sammen, som et redskap i samhandling med andre. Skolen er trolig den største arenaen der barn og unge lærer og forstår viktigheten av å være en del av et fellesskap. Å utnytte den dialogiske kvalitetens læringspotensial, er en forutsetning for å forberede elevene på senere demokratisk arbeids- og samfunnsliv. Målet er ikke å oppfordre til felles enighet, men vise forståelse for andres tenkemåter og at det er legitimt å være uenige.
Å måle effekten av elevenes økte forståelse av en tekst er komplisert og lite målbart. Jeg ønsker å utforske hvordan litterære samtaler som læringssituasjon kan bidra til refleksjon omkring verdien av å lese forskjellige tekster, og hvilken relevans det har for elevene. Høsten 2016 gjennomførte jeg derfor et litteraturdidaktisk undervisningsopplegg hos en 9. klasse, for å samle inn empiri til denne oppgaven. I korte trekk skulle elevene jobbe parallelt med NRKs tv-serie Skam og Et dukkehjem, der de fikk anledning til å uttrykke forståelse både gjennom det muntlige og skriftlige språket. Det skriftlige arbeidet fungerte i hovedsak som elevenes individuelle tekstrespons som de skulle ta med seg inn i den litterære samtalen. Samtalen fungerte som en møteplass der elevene fikk mulighet til å uttrykke seg muntlig i et tolkningsfellesskap. Formålet med undervisningsopplegget er at elevene skal oppleve litteraturen som aktuell og hensiktsmessig. Derfor var jeg opptatt av at elevene skulle se gjennom det tidstypiske for den tiden Et dukkehjem ble skrevet, og i større grad ta utgangspunkt i det universelle ved Ibsen sine verk, som elevene enklere kunne koble til egen livsverden.
I denne oppgaven har jeg derfor valgt å ta for meg fire ungdomsskoleelevers møte med en klassisk tekst og en samtidstekst, der målet er å undersøke hvordan elevene samtaler om tekst, samt hvordan den litterære samtalen som arbeidsform kan være en kilde til opplevd relevans i møte med eldre litteratur. I denne oppgaven har læreren hatt en tilbaketrukket rolle, da det er den elevstyrte gruppesamtalen jeg har hatt interesse av å undersøke. Hensikten er at samtalen skal bli en kilde til personlig innlevelse, refleksjoner over sammenhenger, og mellom teksten og det virkelige liv. På bakgrunn av dette vil studien belyse følgende problemstilling: Hvordan samtaler fire elever om Et dukkehjem i et undervisningsopplegg, der også tv-serien Skam inngår?
Ut fra denne problemstillingen har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål: • Hvilke koblinger ser elevene mellom de to verkene Et dukkehjem og Skam? • Hvilken relevans har Et dukkehjem og Skam for elevene? • Hva kan Ibsens drama Et dukkehjem si ungdom i dag? Dette er spørsmål jeg ønsker å forske mer på og som forhåpentligvis vil lede fram til noen didaktiske begrunnelser i arbeidet med skjønnlitteratur, og som tar sikte på å svare på studiens problemstilling. Hensikten er å undersøke hvordan man kan kombinere eldre litteratur med nyere litteratur, slik at den som leser settes i bevegelse og bygger bro mellom seg selv, den nye og den eldre litteraturen. | nb_NO |
