| dc.description.abstract | En viktig motivasjon for denne studien er en økende interesse for å løfte frem verdien av en raskere introduksjon av bokstavene slik at de kan tas i bruk som et verktøy av elevene. Mitt syn på rask bokstavinnlæring er ikke nødvendigvis at denne metoden skal benyttes for å ha mer tid til å øve på vanskelige bokstaver slik Kjersti Lundetræ og Lesesentrert argumenterer for. Min oppfatning av viktigheten av metoden baserer seg i større grad på å gi elevene verktøyet de trenger for å kunne lese og skrive. Elevene må få sjansen til å ta i bruk bokstavene på en selvstendig måte i meningsskaping. Gjennom så raskt introduksjon som mulig lærer de – mer eller – mindre bokstavene av seg selv. Jeg er interessert i hvordan rask bokstavinnlæring fungerer i praksis. Hvordan opplever lærene det, og hvordan fungerer en slik introduksjon for elevene? For å finne svar på dette tok jeg kontakt med en skole som høsten 2016 skulle starte med en rask innlæring av bokstavene.
Jeg formulerte følgende spørsmål som utgangspunkt for arbeidet: Hvordan fungerer rask bokstavinnlæring som grunnlag for lesing og skriving hos fire utvalgte elever på 1. trinn?
Problemstillingen utdypes gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan bruker elevene bokstavkunnskapen sin i skrive- og leseøkter i høstsemesteret? 2. Hvordan opplever lærerne og rektor rask bokstavinnlæring i forhold til erfaring med tradisjonell progresjon?
Denne oppgaven er, som problemstillingen viser, todelt. Hovedvekten i analysen vil være på hvordan rask bokstav innlæring fungerer for elevene, og hvordan de bruker den i ulike skriveog leseøkter. Den andre delen handler om hvilke erfaringer lærere på trinnet og rektor har med gjennomføringen, og hvilke holdninger de har til rask bokstavinnlæring. Disse vil jeg trekke frem i drøfting og analyse for å belyse funnene fra klasserommet. | nb_NO |
