| dc.description.abstract | I tillegg til å kunne faget sitt, er det altså viktig at læreren legger opp til matematiske samtaler som utfordrer elevene til å bruke det matematiske språket og bygger opp argumenter som kan overbevise og gi forståelse til andre. Hensikten med denne masteroppgaven, har vært å få økt innsikt i denne tematikken og prøve å finne ut mer om hvordan læreren kan bruke språket og bidra i samtalen med elevene når de arbeider med en generaliseringsoppgave.
Forskningsspørsmålene i oppgaven er dermed: Hvilke språklige grep kan en lærer gjøre i en matematikktime for å utvide elevenes læring når de arbeider med en generaliseringsoppgave? På hvilken måte kan lærerens bidrag i samtalene med elevene legge føringer for de sosiomatematiske normene i klasserommet?
Med «språklige grep» mener jeg ulike måter læreren kan stille spørsmål og kommentere muntlig på, for å få i gang en matematisk samtale med elevene. Årsaken til valg av ordet «grep» er at jeg tenker at læreren her har en hensikt med det han/hun sier i samtalene med elevene, og at grepene er tiltak for å føre samtalen i en viss retning for å utvide elevenes forståelse og læring. I denne forskningen har jeg ikke hatt mulighet til å se på utviklingen av sosiomatematiske normer. Da måtte jeg fulgt informantene over et lengre tidsrom. Jeg har valgt å fokusere på om det læreren sier i samtalene på et eller annet vis kan kobles opp mot sosiomatematiske normer. Sentrale temaer i denne oppgaven blir den matematiske samtalen, interaksjonen mellom lærer og elev, sosiomatematiske normer, generalisering, argumentasjon og matematisk språk. Hovedfokuset er på lærerens bidrag i samtalen og hva disse bidragene fører til. For å få et helhetlig bilde av interaksjonen, tenker jeg at det i tillegg blir vesentlig å legge vekt på hva eleven sier og gjør i samtalen. | nb_NO |
