| dc.description.abstract | Studien fokuserer på elevers forestillinger om seg selv som lærende i matematikk og de emosjoner som elever viser i arbeid med problemløsningsoppgaver. Hensikten med studien har vært å få bedre innsikt i hvordan elevers selvbilde kan henge sammen med de emosjoner de viser i arbeid med matematikk. Studiens forskningsspørsmål er: Hvilke forestillinger om seg selv som lærende i matematikk kan 6.- og 7.- trinnselever ha? Hvilke sammenhenger kan finnes mellom disse forestillingene og de emosjonene elevene viser i arbeid med problemløsningsoppgaver? I studien benyttes både intervju og observasjon som metoder for datainnsamling. Datamaterialet fra intervjuene analyseres med tanke på å få et innblikk i elevenes forestillinger om seg selv som lærende i matematikk. I analyseprosessen benyttes deler av et rammeverk for matematikkrelaterte forestillinger for å kunne si noe om elevers forestillinger om selvet. Forestillinger om selvet nyanseres gjennom å se på elevens forestillinger om mestringstro, kontroll, oppgaveverdi og målforestillinger. Datamaterialet fra observasjonen av elevene i arbeid med problemløsningsoppgaver analyseres for å identifisere ulike emosjoner som kommer til syne gjennom arbeidet med matematikk. Analysene tar utgangspunkt i et rammeverk bestående av tretten ulike emosjoner. De aktuelle emosjonene er spenning, engstelse, frustrasjon, tristhet, kjedsomhet, sinne, forakt, positiv interesse, omsorg, glede, humor, stolthet og fokus utenfor oppgaven.
Studien bygger på intervjuer og observasjoner av 4 elever på 6.- og 7.- trinn fra to ulike skoler i samme kommune. Elevene ble først intervjuet for å danne et bilde av elevenes forestillinger om seg selv som lærende i matematikk. Deretter arbeidet elevene med to ulike problemløsningsoppgaver. Problemløsningsoppgaver ble valgt fordi det vil være store sjanser for at det oppstår ulike emosjoner gjennom arbeid med slike oppgaver.
Resultatene fra studien indikerer at elever på 6.og 7.trinn kan ha ulike forestillinger om seg selv som lærende i matematikk, både med tanke på forestillinger om mestringstro, kontroll, oppgaveverdi og målorientering. Videre identifiseres flere sammenhenger mellom elevenes forestillinger om seg selv som lærende i matematikk og de emosjoner elevene viser i arbeid med problemløsningsoppgaver. Funnene i studien indikerer at enkelte forestillinger er mer hensiktsmessige enn andre, med tanke på læring og problemløsning i matematikk. | nb_NO |
