"Istedenfor å gjøre det målbare viktig, må vi gjøre det viktige målbart" : en kvalitativ studie av rektorers og læreres opplevelser og erfaringer med New Public Mandagement i norsk offentlig ungdomsskole

Abstract

Oppgaven utforsker hvordan lærere og rektorer i norsk offentlig ungdomsskole opplever New Public Management-inspirerte reformer og styringsformer. Undersøkelsen er en kvalitativ analyse basert på dybdeintervjuer med seks rektorer og seks lærere. Analysen baseres altså på rektorers og læreres opplevelser, erfaringer og refleksjoner. Målet var å utforske hvordan NPM-ideer som er innført i skolen fra et politisk nivå oppleves for lærere og rektorer i ungdomsskolen, altså for de som har ansvaret for å gjennomføre opplæringen i praksis. Oppgaven finner at NPM-ideer som mål- og resultatstyring, styring på armlengdes avstand, desentralisering av ansvar, kontroll og troen på ledelse er et ytre strukturelt press som er kommet inn i skolen. Tankene bak innføringen av disse ideene er bedre kvalitet og større effektivitet. Disse ideene oppleves for lærerne som tidstyver som står i veien for at de skal kunne utøve lærergjerningen slik de mener er riktig, altså ved bruk av profesjonelt skjønn. Lærerne opplevde en økt grad av styring, mistillit til dem som profesjonelle arbeidere og at skolens formål og læreplan innskrenkes som en konsekvens av pervertering av testresultater. Lærerne opplevde at statens og kommunens prioriteringene viser både mistillit til dem som profesjonelle arbeidere og lite innsikt i deres jobbhverdag. Dette ytre presset har utfordret lærernes dominerende normer og verdier, altså den allerede eksisterende kulturen, og slik påvirkes profesjonsutøvelsen deres. Gjennom analyse av intervjuene fant jeg også at profesjonsutøvelsen blir påvirket av et indre press. Dette presset er normer og verdier som lærerne selv tar med seg inn i organisasjonen og gjør relevant der. Slik ser det altså ut til at det indre presset kan sette en stopper for eller senke farten på det ytre NPM-inspirerte presset. Rektorrollen ser ut til å ha gått fra å være” den beste blant likemenn” til å bli en” klar arbeidsgiverrepresentant”, som står i en mellomposisjon mellom det ytre presset fra staten og kommunen og det indre presset fra lærernes verdier og normer. Alle rektorene jeg intervjuet hadde lærerbakgrunn, i tillegg til lederutdanning. Slik ser det ut til at rektoryrket er en kryssprofesjon, mellom lærer og leder, der rektor både ønsker å gjøre som skoleeier (kommunen) ønsker og på samme tid legge til rette for lærerne.