| dc.description.abstract | I denne mastergradsavhandling undersøker jeg følgende problemstilling:” Hvilken posisjon presenterer fire norsklærere at grammatikken har i deres norskundervisning?”. For å finne svar på dette har jeg benyttet med av den kvalitative metoden dybdeintervju med fire norsklærer; to informanter som underviser på ungdomstrinnet, to som underviser i videregående opplæring.
Oppgaven fyller et kunnskapshull innenfor forskningsområdet; det synet morsmålslærere har på grammatikk. Målet med denne avhandlinga er å undersøke hvilke norskfaglige tema norsklærerne ser på som viktig og mindre viktig i sin norskundervisning, i tillegg til å undersøke hvilke norskfaglige tema de jobber mye og lite med, og hvordan de definerer begrepet grammatikk. I avhandlinga undersøker jeg de bakenforliggende årsakene til lærernes prioriteringer for sin norskundervisning som, så vidt meg bekjent, ingen har undersøkt tidligere, i norsk skolesammenheng.
Mine funn er at disse fire har fokus på språket som system og normativ grammatikk i sine definisjoner av grammatikkbegrepet. Alle sammen nedprioriterer grammatikk som norskfaglig tema i sitt norsklærervirke, til fordel for andre norskfaglige tema. Dette kan komme av at de har negative følelser tilknyttet grammatikken og at de først og fremst ser på seg selv som litteraturlærere. Disse fire norsklærerne underviser i grammatikk i forbindelse med læring av det nynorske språket og tekstproduksjon. I denne informantgruppa benytter alle fire seg av språkferdighetsargumentet, to av metaspråksargumentet og en på formaldanningsargumentet. | nb_NO |
