Spillerutvikling i fotball : en kartleggende studie av norske fotballtalenters psykologiske faktorer motivasjon, stress og oppfattet kompetanse

Abstract

Hovedfokuset for denne oppgaven er forholdet mellom den oppfattede kompetansen og målorientering, motivasjonsklima og stress blant talentfulle norske fotballspillere, og hvordan dette påvirker spillerutvikling. Oppgaven baserer seg på spilleres sosialpsykologiske mekanismer og det teoretiske grunnlaget for oppgaven er Achievement Goal Theory (Nicholls (1984, 1989) og Stress (Lazarus, 2006). Fra seks ulike toppklubber i Norge hvorav tre fra OBOS-ligaen og tre fra Eliteserien, har 129 mannlige akademi-spillere mellom 17 og 20 år besvart mine spørsmål, basert på kvantitativ forskningsstrategi. I studien er det 122 som er inkludert i analysen. For å kunne besvare mine problemstillinger er det presentert korrelasjonsanalyse, uavhengig t-test og lineær regresjonsanalyse. Resultatene viser at spillerne oppfatter seg selv som gode, og at dette stemmer godt overens med tidligere studier (Sæther og Nerland, 2016; Nerland, 2015; Ehrlinger mfl, 2008; Kruger og Dunning, 2009). Det er funnet samvariasjon mellom oppfattet kompetanse og prestasjonsklima, prestasjonsstress og følelse av kampbelastning. Det er derfor argumentert for at kompetansefølelsen er basert på anerkjennelse og det å bli tatt ut for å spille mest kamper. Dette gjør at man vil få en større følelse av prestasjonsklima, samtidig som følelsen av å spille mange kamper minker prestasjonsstresset. På basis av de høye rapportene på egoorientering og prestasjonsklima jf. tidligere studier, kan det virke som at prestasjonskulturen i slike akademiklubber er svært stor. Dette med tanke på at akademiene bytter ut spillere på basis av nivå, som igjen skaper en form for underbevisst prestasjonsklima (Ommundsen, 2006). Utøverne til denne studien opplever svært varierende grad av stress, selv om utvalget føler liten grad av stress som gruppe (Sæther og Aspvik, 2016; Sæther mfl, 2017). Det er funnet signifikante forskjeller blant akademiene i OBOS-ligaen og Eliteserien, hvor OBOS-ligaakademiene opplever stress i større grad enn Eliteserieakademiene. Det er også funnet signifikante forskjeller ved at utøvere fra Eliteserieakademiene oppfatter mestringsklima i større grad enn OBOS-ligaakademiene. Sammenlagt gir dette utøvere i Eliteserieakademi motivasjon og vilje til å anstrenge seg i læringsprosesser, samt utholdenhet i møte med utfordringer og bedre læringsstrategier (Ommundsen og Roberts, 1999; Roberts, 2012).