| dc.description.abstract | I denne kvalitative studien av det sosiale miljøet blant frivillige på Studentersamfundet i Trondhjem har jeg undersøkt hvordan ulike inklusjons- og eksklusjonsmekanismer, særlig i form av ritualer og symboler, bidrar til å opprettholde Studentersamfundet som institusjon.
Ved hjelp av dybdeintervjuer med frivillige og observasjoner av opptaksintervjuer, en fest på Samfundets internområder, samt et årlig arrangement for samtlige frivillige, har jeg identifisert fire mekanismer som både fungerer inkluderende og ekskluderende: (1) Opptaksprosessen, hvor personlige egenskaper vektlegges fremfor arbeidsrelatert kompetanse (2) ritualer, tradisjoner og konstituerende lokale ordener, (3) deltakelse, alkohol- og festkultur, og (4) gjengrivalisering og statushierarki. Disse mekanismene bidrar til å trekke grenser mellom innen- og utenforstående både innad og utenfor Samfundet og på ulike nivåer i Samfundets struktur.
Jeg benytter tre metaforer for å beskrive det sosiale fellesskapet. Den første, en kinesisk eske, brukes for å beskrive den stratifiserte gjengstruktur som ved hjelp av samtlige av de ovennevnte mekanismene bidrar til å styrke det interne samholdet ved å definere grenser for utenforstående. De to siste metaforene, gullfiskbolle og innsjø, benyttes for å forklare behovet for og forekomsten av gruppesolidaritet, som bidrar til at den forholdsvis fragmenterte institusjonen likevel fremstår som samlet og solidarisk.
Jeg konkluderer med at nøkkelen til å forstå det enorme engasjementet som bidrar til opprettholdelsen av Studentersamfundet er nettopp de ekskluderende og inkluderende mekanismene. Interaksjonsritualer og tradisjoner styrker gruppesolidariteten og motiverer til innsats. | nb_NO |
