| dc.description.abstract | Formål og problemstilling
Tilgjengelig forskning om fosterbarn i skolen har vært veldig begrenset, men har i de senere årene fått mer oppmerksomhet. Å komme i fosterhjem betyr ofte fysisk flytting og innebærer skolebytter. Bufdir (2016b) sier gode overganger er viktig, men at det er opp til den enkeltes skole rutiner hvordan dette blir håndtert og ivaretatt. Siden dette er et lite hull i eksisterende forskning vil fokuset være en beskrivende studie. Det er læreren som mottar fosterbarna, og jeg har derfor valgt å se skolebyttet fra lærerens perspektiv. Problemstillingen er: Hvordan møter to lærere fra samme skole fosterbarn som kommer flyttende til deres klasser? Jeg har valgt å besvare denne gjennom ulike forskningsspørsmål.
Teoretisk referanseramme
Har ikke funnet eksisterende forskning på mitt tema, og har derfor prøvd å gi et innblikk i forskning rundt temaet, som fosterbarn i skolen, ulike prosjekter og tiltak og om fosterbarn og skolebytter. Siden skifting av skole ofte betyr skifting av miljø ville jeg se på teorier som omhandler dette, og har spesielt brukt Bronfenbrenners utviklingøkologiske modell og økologiske overganger. Jeg valgte også å se på teorier som forklarer skolens egne påvirkning på situasjonen, ut i fra teorier om skolekultur. Hvordan lærere møter fosterbarna innebærer en relasjonell del, og her har jeg inkludert ulike teorier om relasjonsutvikling. Fosterbarn blir regnet som en utsatt gruppe og betegnes noen ganger som risikobarn. Derfor har jeg valgt å inkludere teorier om risiko, beskyttelse og tilknytning.
Metode og datamateriale
Jeg har valgt å se på lærernes erfaringer og opplevelser gjennom fenomenologisk perspektiv og kvalitativ metode. Datamaterialet er samlet gjennom dybdeintervju med to lærere fra samme skole, samt informasjon om selve skolen som støtte til det informantene sier. Disse intervjuene ble transkribert og gikk deretter gjennom en fenomenologisk analyse. Her var målet å beskrive, ikke forklare og predikere. Jeg har også hatt fokus på å forklare min egen påvirkning av studien, fordi man ikke kan unngå egne forutsetninger og forforståelser, men refleksjon over egen påvirkning kan skape bevissthet når disse forutsetningene kommer til syne.
Oppsummering og konklusjoner
De viktigste funnene i denne studien er at god informasjonsdeling og åpenhet er viktig for å skape suksessfulle overganger, og at dette blir prioritert i forhold til å skape tilknytning til eleven. Et annet funn er at assistenter og skolekultur har hatt mye å si i disse skolestartene og det er fokus på elevenes behov og utvikling. For videre forskning kunne det vært interessant å se på samme tema, men med andre mennesker og skoler. Spørsmål å tenke over kan være om det tilfeldig at overgangene har fungert såpass bra, og hvordan situasjonen er for de fosterbarna som ikke har assistenter. Opplever lærerne deres at det eksisterer en tettere tilknytning, hvor mye har skolekulturen å si og er informasjonsdelingen like god andre steder i landet. | nb_NO |
