Tiltak mot sosial dumping i norsk byggebransje

Abstract

I de siste årene har ulovlig økonomi og utnyttelse av arbeidskraft utbredt seg i norsk arbeidsliv. En viktig årsak til dette er utvidelsen av Den europeiske union (EU) i 2004 østover, da dette økte arbeidsinnvandringen inn til Norge. Dette har ført til utfordringer som sosial dumping, og dermed et grunnlag for urettferdig konkurranse i den norske byggebransjen.

Litteraturgjennomgangen viser at fagmiljøet er samstemt om at sosial dumping er et vesentlig problem, men det finnes lite vitenskapelig litteratur om hvordan aktører i bransjen kan motarbeide fenomenet. Dermed belyser studien et ofte oversett problem i byggebransjen. Oppgaven viser at definisjonen av sosial dumping ikke er klar, men blir brukt i ulike sammenhenger. Det er diskrepans mellom de definisjoner som finnes.

Denne oppgaven søker kunnskap om hvilke tiltak aktører i byggebransjen benytter for å oppdage og motarbeide sosial dumping, hva fordelene og ulempene ved disse tiltakene er, og om det burde utarbeides supplerende tiltak. Det er i hovedsak benyttet litteratursøk og kvalitative intervjuer for å svare på problemstillingen. 15 semistrukturerte dybdeintervjuer med personer med bakgrunn i byggebransjen, anleggsbransjen, politi og arbeidsgiverforbund er intervjuet.

Studien identifiserte 40 enkelttiltak, hvor 9 hovedkategorier ble utarbeidet for disse. Tre av disse omfatter lovkrav. De ytterligere tiltakene brukes først og fremst for å sikre at lovgivningen følges. I tillegg benyttes disse tiltakene hos pålitelige selskaper til å sette standarden høyere enn kravene i lovgivningen. Noen typiske tiltak som ble identifisert er blant annet påseplikten, kontroll av lønn og bolig, HMS-kort, maksimalt antall underentreprenører. De tiltakene som eksisterer virker, men det er ikke nok å bare bruke ett av dem, en må bruke flere. Et annet viktig funn er at det ikke ønskes flere tiltak da de som finnes ikke blir utnyttet godt nok.