| dc.description.abstract | Nasjonalt og internasjonalt stilles det stadig strengere krav til nye bygningers energieffektivitet. I denne oppgaven er formålet å vurdere hvilken innvirkning strengere krav utgjør på bygningers klimagassutslipp, dette gjøres ved å sammenligne et energieffektivt bygg med et standard bygg. I tillegg er det ønskelig å undersøke hva som har størst påvirkning på klimagassutslipp i løpet av en bygnings livsløp, og ved hjelp av en slik undersøkelse er det mulig å vurdere hvor det er potensiale til å redusere klimagassutslipp i fremtidens bygg
I en slik analyse er det også ønskelig å vurdere hvordan økt energieffektivitet påvirker kostnadene.
Det er i oppgaven gjort en livsløpsvurdering og livssykluskostnadsanalyse for én bestemt case, Lade skole i Trondheim. Lade skole bygges som passivhus, og består av en skoledel og en flerbrukshall. Skoledelens bæresystem, dekker og yttertak består i store deler av massivtre. I oppgaven sammenlignes passivhus-skolen og passivhus-flerbrukshallen med henholdsvis TEK10-skoleen og TEK10-flerbrukshallen. Livsløpsvurdering er gjort i henhold til NS15978, hvor klimagassutslipp fra produktfase, transport i gjennomføringsfasen, utskifting og driftsmessig energibruk er vurdert. Klimagassregnskap.no er brukt som verktøy i utførelsen av livsløpsvurderingen. For driftsmessig energibruk er tre ulike energiforsyningsløsninger for oppvarming vurdert. Det er gjort en vurdering av hvordan elektrisitetsmiks og allokering av avfall fra fjernvarme påvirker klimagassutslippet fra denne modulen. Analyseperioden er 60 år. Livsykluskostnadsanalysen er gjort i henhold til NS3454, og sammenligner investeringskostnad, utskiftningskostnad og energikostnad til passivhus-skolen og TEK10-skolen.
Resultatene fra analysen viser at driftsmessig energibruk og produktfasen har størst innvirkning på totalutslippet av klimagasser, dette gjelder for både passivhus-skolen, TEK10-skolen, passivhus-flerbrukshallen og TEK10-flerbrukshallen. Driftsmessig energibruk utgjorde omtrent 60 % av totalutslippet, og produktfasen utgjorde omtrent 30 %.
Det er potensiale for reduksjon i klimagassutslipp fra passivhus-skolen og -flerbrukshallen sammenlignet med TEK10-referansene i løpet av byggets levetid, (opptil 30 %). Hvor stor denne reduksjonen blir avhenger i stor grad av energiforsyningsløsningen til oppvarming av bygget. Resultatene viser at energiforsyning til oppvarming med varmepumpe fører til mindre klimagassutslipp enn fjernvarme.
Sammenligning av passivhus-skolen med TEK10-skolen viser at det er mulig å bygge et passivhus med lavere klimagassutslipp fra produktfasen enn et TEK10-bygg. I denne fasen har passivhus-skolen omtrent 10 % lavere klimagassutslipp. Reduksjon i klimagassutslipp fra produktfasen ble derimot ikke oppnådd for flerbrukshallen. Betong og stål var materialene som utgjorde mesteparten av klimagassutslippet for produktfasen, for alle byggene. Dette indikerer at det er størst potensiale i reduksjon av klimagassutslipp fra produktfasen ved å redusere bruken av disse materialene. Dette kan for eksempel gjøres ved økt bruk av massivtre.
Vurderes klimagassutslipp og livssykluskostnader i sammenheng, hadde passivhus-skolen både lavere klimagassutslipp og lavere årskostnad enn TEK10-skolen. Investeringskostnaden for passivhus-skolen var høyere, men på grunn av lavere energiforbruk ble denne kostnadsforskjellen utjevnet over livsløpet. Årskostnaden for passivhus-skolen var omtrent 5 % lavere enn for TEK10-skolen.
Oppgaven viser at for at kunne redusere klimagassutslipp for et passivhus sammenlignet med et TEK10-bygg, må det gjøres en nøye vurdering av materialvalg og energiforsyning helt fra tidligfase av byggeprosjektet. En helhetlig vurderingene må gjøres over hele byggets levetid for å kunne se innvirkningen beslutninger vil ha på lang sikt. | |
