LIKESTILLING I DET TREDJE SKIFTET? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote

Abstract

Sammendrag

Denne avhandlingen utforsker norske småbarnsforeldres hverdagserfaringer fra et likestillingsperspektiv. Utvalget tilhører et segment av befolkningen hvor man gjerne forventer å finne likestilte hverdagspraksiser; blant høyt utdannede par i heltidsstillinger. Parene er også blant de første i landet som har erfaring med 10 ukers fedrekvote. Begge foreldrene er sterkt knyttet til arbeidslivet (det første skiftet) og de deler på familiearbeidet (det andre skiftet).

Jeg utforsker derimot, med inspirasjon fra Arlie Hochschild, det jeg kaller det tredje skiftet, som handler om å ta familieansvar. Det tredje skiftet er å administrere hverdagen; å koordinere barnets og foreldrenes aktiviteter, noe som innebærer både en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon. Eksisterende forskning forbinder familieansvar med kvinner, men temaet er lite eksplisitt utforsket, særlig ikke fra et utvalg som både i holdninger og handlinger tilhører et likestillingsbevisst sjikt i småbarnsfasen. Avhandlingens resultater er basert på kvalitative forskningsintervju med mødre og fedre utført når foreldrepermisjonen er over, foreldrene er tilbake i jobb og barnet har startet i barnehage. I denne konteksten hvor tiden er en knapp ressurs stiller jeg følgende hovedproblemstilling: Hvordan praktiseres likestilling i det tredje skiftet?

For å generere kunnskap om problemstillingen, analyserer jeg informantenes erfaringer fra ulike situasjoner i hverdagen hvor ansvar for barnet står sentralt. I dybden av de ulike situasjonene utkrystalliserer det tredje skiftet seg. Slik gir avhandlingen ikke bare kunnskap om hvordan likestilling utspiller seg i dette skiftet, men også en dypere forståelse for hva det tredje skiftet innebærer. Monografien omfatter fire analysekapitler hvor det første tar for seg ansvar knyttet til fedrekvoten. I det andre kapitlet studeres fordeling av ansvar i situasjonen når foreldrene leverer/henter barna i barnehagen, i situasjonen når barna er syke/det er planleggingsdag i barnehagen og i situasjonen når foreldrene er på forretningsreise. I tredje analysekapittel studeres fordelingen av ansvar for barnebursdager og når det er karneval i barnehagen. I det siste analysekapitlet utforskes ansvarsfordelingen i flere situasjoner forbundet med juleforberedelser.

Gjennom mikrososiologiske analyser framstilles omfanget av det tredje skiftet. Det viser seg å være sterkt kjønnet. Selv for dette utvalget som gjør likestilte praksiser i det første og det andre skiftet, er det mødrene som utfører det tredje skiftet. Et ulikestilt tredje skift kan nærmest forstås som en forutsetning for å framstå likestilt. Avhandlingen synliggjør det tredje skiftet og løfter det fram som et betydelig arbeid som fortjener større plass både i den offentlige likestillingsdebatten og innen forskning. I så måte gir avhandlingen både et teoretisk bidrag til feltet, men også et metodologisk bidrag til hvordan dette fenomenet kan studeres.

This thesis explores the everyday life experiences of Norwegian parents from a gender equality perspective. The parents in sample, couples altogether, are highly educated and in fulltime employment and they all have young children attending kindergarten. The couples are among the first in Norway to experience 10 weeks of father’s quota. All strongly attached to their employment (the first shift) and sharing family work (the second shift) equally, the parents consider themselves practicing gender equality.

However, inspired by Arlie Hochschild, I study what I call the third shift, concerning family responsibility. The third shift comprises the administration of everyday life - coordinating the child and the parents’ activities. This family responsibility entails a practical, emotional, social and moral dimension. Existing research connect family responsibility to women, but explicit research in this field is insufficient, especially based on a sample where both ideals and practices are seemingly gender equal. The findings in this dissertation are based on qualitative interviews with mothers and fathers conducted at a point when the parental leave is completed, the parents are back at work and the child is attending kindergarten. In this context, where time is a limited resource, I ask the following research question: How is gender equality practiced in the third shift?

To generate knowledge about this main question, I analyze the informants’ experiences from different situations in everyday life where responsibility for the child is central. From the depth of these situations, the third shift surfaces. The analysis not only reveal how gender equality is practiced in this shift, but also provide a profound understanding of what the third shift entails.

The monography contains four chapters analyzing how responsibility is distributed and executed between the parents. Chapter one explores the father’s quota setting. Chapter two studies the situation when parents bring their child to and pick her/him up from kindergarten, situations when the child is sick/the kindergarten is closed, and the situation when one of the parents is on a business trip. The third chapter studies the child’s birthday party and attendance at a costume party in the kindergarten. Chapter four explores Christmas preparations.

Through micro sociological analysis, the volume of the third shift is embodied. It reveals itself as being strongly gendered, mainly performed by the mothers, even in this seemingly gender equal sample. Further on an unequal third shift seems to be a premise for displaying gender equality. The dissertation makes the third shift discernible and brings it forward as representing a considerable amount of work that deserves more attention in the public debate on gender equality and within research. In this respect, the dissertation gives a theoretical contribution to the field, as well as a methodological contribution as to how this phenomenon may be studied.