Døve innvandrere og flyktninger i møte med offentlige tjenester - Kommunikasjon, trygghet og tillit

Abstract

Målet med denne kvalitative studien er å se hvilke erfaringer og opplevelser døve innvandrere, som bruker Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, har i møte med det offentlige tjenesteapparat, og hvordan det kan påvirke arbeidet i det offentlige tjenesteapparat. Problemstillingen er «Hvilke erfaringer har døve innvandrere, som bruker Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, i møte med offentlige tjenester?» med underspørsmålet «Hvordan fungerer støttesystemer som Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde når døve innvandrere møter andre offentlige tjenester?» Studien er basert på intervjuer og observasjoner av tre døve innvandrere og ansatte i offentlige tjenester. Funnene i studien er organisert innunder tre tema; 1) Kommunikasjon, språk og informasjon 2) Relasjon og 3) Systemverden og livsverden. Funn i studien peker på tendenser i det offentlige apparat der kombinasjonen døvhet og innvandrer kan overskygge den enkelte døves utfordringer og ressurser. Faktorer i den døve innvandrerens bakgrunn som tegnspråklig oppvekst og tegnspråkmiljø, og sosioøkonomisk bakgrunn som for eksempel skolegang og utdanning, spiller en viktig rolle i hvor stor grad den døve kan ha forutsetninger til å kunne møte krav i det offentlige apparat, og forstå hvordan de skal håndtere den norske samfunnsorganiseringen. Disse faktorene kan bli avgjørende for den offentlig ansatte å fange opp og forholde seg til når den ansatte skal møte den døve innvandreren. Rådgivningstjenesten ble av den døve innvandreren sett på som nødvendig av flere grunner, blant annet tjenestens kompetanse i det å være døv, i tegnspråk og deres kjennskap til bakgrunnen til den døve innvandreren. Ansatte i Rådgivningstjenesten vekslet mellom en formell og uformell type relasjon, der trygghet og tillit er viktige element i relasjonen til den døve. Funn i studien peker på en veksling mellom roller for den ansatte i Rådgivningstjenesten, vekslingen skjer med bakgrunn i systemverdenens krav og livsverdenen til den døve innvandrerens med sine behov og forutsetninger. Hvordan ansatte i Rådgivningstjenesten balanserer mellom det formelle og uformelle kan være krevende, der det å møte den døves behov for å være en slags «venn» i relasjonen kan være vanskelig å forene med å være profesjonell. I dette bildet trer tillit fram som viktig begrep, der tillit som venn eller som offentlig ansatt kan være forskjellig, og kan komme til å skape dilemma for den døve innvandreren, den ansatte i Rådgivningstjenesten og for ansatte i generelle offentlige tjenester.

The aim of this qualitative study is to examine the experiences deaf immigrants, who use the services of Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde in the municipality of Trondheim (a public counselling office for the deaf and deafblind in the municipality of Trondheim, Norway), have in encounters with other public services, and how the use of these counselling services influence the services provided by the public sector. The research question of this thesis is «What are the experiences of deaf immigrants, who use Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde in the municipality of Trondheim, when encountering other public services?» with the sub-question «How do support systems like Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde function when deaf immigrants meet other public services?» This study is based on interviews with and observations of three deaf immigrants and a number of employees in public services. The findings in this study are organized in three themes: 1) Communication, language and information 2) Relationship and 3) System and lifeworld. The findings in this study indicate tendencies in the public services, that the perceived combination of deaf and immigrant may overshadow the challenges and resources of the deaf individual. Factors in the background of the deaf immigrant, like the presence or lack of sign language in their childhood environment, socioeconomic background such as schooling and education, play important roles in determining whether or not the individual deaf immigrant is able to meet the requirements of public services, and to learn how to navigate the Norwegian way of organizing society. These factors may be critical for the public employee to understand and act on, in encounters with deaf immigrants. Rådgivningstjenesten (Counselling services for the deaf and deafblind) is regarded by the deaf immigrant as necessary for several reasons such as their competency about what being deaf entails, about sign language and communication, and their knowledge of the varying backgrounds of deaf immigrants. The employees of Rådgivningstjenesten alternate between a formal and an informal type of relationship, where trust and a feeling of security are important elements in the relationship with the deaf immigrant. Findings in the study point to shifting between roles for the employee in Rådgivningstjenesten, based on the different demands of the system and the lifeworld of the deaf immigrant, with his/her individual needs and qualifications. Balancing between the formal and informal roles may be demanding for the employees in Rådgivningstjenesten; meeting the deaf person’s need of a «friend» in the relationship may be difficult to reconcile with the relationship of being a professional. Trust, then, becomes an important concept, where trust as a friend or as a public employee may be different, and may create dilemmas for the deaf immigrant, the employee in Rådgivningstjenesten and employees in general public services.