| dc.description.abstract | Norsk sammendrag (Summary in Norwegian)
Bakgrunn: Hodepine, særlig migrene og hodepine av spenningstype (HST) tilhører de mest utbredte og belastende sykdomstilstander i verden. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en vanlig følge av overbehandlet hodepine som i stor grad reduserer en persons funksjonsevne. Til sammen utgjør disse tre typer hodepine et betydelig globalt problem for folkehelsen. Derfor bør helsepolitikken ta adskillig hensyn til dem. Gode prioriteringer innen et lands helse- og omsorgspolitikk bør bygge på solid kunnskap om sykdommers utbredelse i befolkningen. Av de seks regionene som Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider ut fra, er Sør-Øst Asia (SEAR) den eneste hvor det ikke foreligger tilgjengelige prevalenstall på landsnivå om forekomsten av hodepine og omfanget av belastningene som følger med.
Denne studien av forhold i Nepal benyttet et design med en populasjonsbasert, landsomfattende og representativ tverrsnittsundersøkelse av forekomsten av hodepine. Man tok for seg hodepine generelt, spesielt undersøkte man hver av de tre mest vanlige typene av hodepine – migrene, HST og MOH. Med undersøkelsen ville man estimere den såkalte 1-års prevalensen, graden av symptombelastning og uførhet samt tapt produktiv tid generelt og for hver av de tre vanlige typene av hodepine, altså kartlegge hvor stor andel av befolkningen som i løpet av det siste året hadde vært belastet av hodepine på ulike vis. Det ble også undersøkt hvilke demografiske og miljømessige forhold som var forbundet med utbredelsen av hodepine.
Metode: Før start av datainnsamlingen ble alle anvendte instrumenter i undersøkelsen nøye vurdert ut fra publiserte retningslinjer for kulturell tilrettelegging. Instrumentene i denne landsomfattende representative undersøkelsen ble semantisk og kulturelt tilpasset, og noen deler ble dessuten testet statistisk for å sikre tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Resultatet var en oversettelse til nepali som syntes godt egnet og lett begripelig ut fra landets kultur og språk av det veletablerte undersøkelsesbatteriet Headache-Attributed Restriction, Disability, Social Handicap and Impaired Participation (HARDSHIP).
Hovedhensikten med bruk av HARDSHIP batteriet var å samle inn de nødvendige informasjoner for diagnostisering av hver av de tre vanligste typene hodepine.
Et stort utvalg voksne nepalesere i alderen 18-65 år ble tilfeldig plukket ut til denne landsomfattende undersøkelsen. For å sikre representativitet brukte man en stratifisert og flerleddet klusterutvalgsmetode innen 15 geografiske områder i landet. Trenede intervjuere foretok uannonserte hjemmebesøk og stilte kartleggende spørsmål om hodepine og hvilke belastninger de medførte.
HARDSHIP batteriet består av fem deler. Alle deltakere ble spurt om (i) personlige og demografiske forhold. (ii) Dessuten ble alle stilt ett generelt screening spørsmål: «Har du hatt hodepine i løpet av det siste året?». (iii) De som svarte bekreftende på dette, ble fulgt opp med videre diagnostiske spørsmål. (iv) De ble også spurt om hvilke belastninger hodepinen påførte dem samt hvilken behandling de hadde benyttet. Spørsmål om bruk av urter mot hodepine ble også føyet til i batteriet. (v) Til slutt ble forhold knyttet til samsyklighet (komorbiditet) undersøkt.
Som ledd i gjennomføringen av studien ble det foretatt en oversettelse av delskalaen for nevrotisisme fra Eysenck Personality Questionnaire (delskalaen forkortes på engelsk til EPQN) for å kartlegge graden av dette personlighetstrekket. Som en del av denne avhandling ble den nepalesiske versjonen av EPQ-N validert både gjennom systematisk oversettelse og statistiske undersøkelser av skalaens psykometriske egenskaper. Faktoranalyse med ekstraksjon av hovedkomponenter ble benyttet for å komme frem til en én-faktor løsning; målet var å sikre at delskalaen fanget opp det samme statistiske begrep som på engelsk (konstrukt- eller begrepsvaliditet). Cronbach’s alpha ble benyttet for å sjekke skalaens interne konsistens. I en annen del av prosjektet (ikke del av denne avhandling) ble det på samme måte foretatt en validert oversettelse til nepali av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Denne ble brukt til å undersøke forekomst av angst og depresjon.
Den observerte 1-års prevalensen med 95% konfidensintervall (CI) ble estimert for hodepine uansett type og for hver av de spesifikke typene hodepine, migrene og HST. Det ble også beregnet punktprevalens (d.v.s. forekomst av de aktuelle plager på tidspunktet for studien) for dem som hadde hodepine ≥15 dager per måned. I denne tverrsnittsundersøkelsen kunne man anslå andelen med mulig MOH (pMOH). Det ble gjort ved å skille ut dem med hodepine ≥15 dager per måned som samtidig rapporterte om et overforbruk av smertestillende medikamenter.
Prevalenstallene ble justert i forhold til kjønns- og aldersfordelingen i den alminnelige befolkning i Nepal. Bivariate og multivariate logistiske regresjonsanalyser ble brukt til å finne hvilke variabler som var forbundet med hodepine generelt, men også hvilke som var spesifikke for hver av de tre vanligste typene hodepine - migrene, HST og pMOH. Symptombelastningen (målt ut fra hodepinens anfallsfrekvens, intensitet og varighet), funksjonstapet og tapt produktiv tid på grunn av hodepine ble beregnet for hver person og for hele populasjonen ved hjelp av standardiserte metoder.
Resultater: Metodene og instrumentene i spørreundersøkelsen viste seg å fungere godt og å tjene studiens formål. I den første oversatte versjon av EPQ-N fremkom tre faktorer. Etter justering av spørsmålene i neste versjon fikk man frem den ønskede én-faktor løsningen som også hadde god intern konsistens (Cronbachs alpha 0.80). Korrelasjonene mellom de enkelte spørsmål i EPQ-N og faktoren lå mellom 0.40 og 0.73. I tillegg fant man at korrelasjonen mellom spørsmålene og sumskåren for skalaen varierte mellom 0.31 og 0.61.
I denne landsomfattende populasjonsundersøkelsen (N=2,100; 1239 kvinner [59.0%], 861 menn [41.0%]; gjennomsnittsalder: 36.4 ± 12.8 år) var det kun ni personer som ikke ønsket å delta. Det ga en deltakelse på 99.6%. Over halvparten (1100; 52.4%) bodde høyere enn 1,000 m over havet og nesten en halvpart av dem (470 av de 1100) bodde på ≥2,000 m høyde. Den observerte 1-års prevalensen for hodepine uansett type var 85.4 ± 1.5% (84.9% justert for kjønn og alder). Den observerte 1-års prevalensen for migrene var 34.7 ± 2.0% (34.1% justert for kjønn og alder) og for HST 41.1 ± 2.1% (41.5% etter justering for kjønn og alder). Det ble funnet en sterk statistisk sammenheng mellom forekomst av migrene og det å leve på ≥1000 meters høyde over havet (justert odds ratio [AOR]=1.6 [95% CI: 1.3-2.0]; p<0.001). Man fant også en assosiasjon mellom HST og det å bo i by (AOR=1.3 [95% CI: 1.1-1.6]; p=0.003).
Den observerte prevalensen hos dem som hadde hodepine ≥15 dager per måned (med eller uten overforbruk av medikamenter) var 7.7% (7.4% justert for kjønn og alder). Av dem var det 46 personer som dessuten hadde et overforbruk av medikamenter mot sin hodepine. Det gir en observert prevalens for pMOH på 2.2% (95% CI: 1.6-2.8).
Belastningene som kan tilskrives hodepine, viste seg å være store, særlig som følge av migrene og pMOH. Den gjennomsnittlige anfallsfrekvensen for migrene var 2.3 ± 0.6 dager per måned, mens den gjennomsnittlige smerteintensiteten var på 2.3 ± 0.6 på en skala fra 0-3 der 3 angir mest smerte. Varigheten av migreneanfallene viste seg å være 33.6 ± 47.9 timer. For pMOH var den gjennomsnittlige anfallsfrekvensen 23.1 ± 6.2 dager per måned og den gjennomsnittlige smerteintensisteten lå på 2.6 ± 0.5 på skalaen fra 0-3. Alle typer hodepine reduserte livskvaliteten (QoL), men i ulik grad. Den varianten som reduserte QoL mest, var pMOH. Gjennomsnittlig andel av deres tid dominert av hodepine i forhold til deres totale tid var 5.4% for migrene, 3.9% for de med HST og 44.7% for dem med pMOH. Funksjonsnedsettelsen på individnivå som følge av de tre aktuelle typene hodepine var henholdsvis 2.4%, 0.15% og 9.7%. For befolkningen som helhet reduserte disse tre sykdomstilstander funksjonsnivået med henholdsvis 0.81%, 0.06% og 0.20%. Den samlete tid for tapt produktivitet på grunn av hodepine var 6.8% for de 84.9% av befolkningen som hadde hodepine. Menn mistet mer betalt arbeidstid enn kvinner (p<0.001); kjønnsforholdet var omvendt for arbeid i hjemmet (p<0.001).
Konklusjoner: Ikke bare er hodepine svært vanlig i Nepal, men denne gruppen av lidelser påfører individ og samfunn atskillige belastninger. Utbredelsen av migrene er uvanlig høy. Forekomsten synes klart knyttet til hvor høyt over havet folk bor. Hodepine ≥15 dager i måneden og pMOH forekommer også oftere enn hva som er gjennomsnittet ellers i verden. Samlet fører disse tre lidelser, migrene, HST og pMOH, til betydelige funksjonstap, uttalt lidelse og tapt produktivitet for den enkelte, deres familier og for det nepalesiske samfunn som helhet. Hodepine ≥15 dager i måneden og pMOH er svært utbredt sammenlignet med de globale gjennomsnitt. Tilsammen fører migrene, HST, hodepine ≥15 dager i måneden inkludert pMOH til betydelig uførhet, redusert funksjonsevne og tapt produktivitet for individet, deres familie og det nepalesiske samfunn. Hodepine i et slikt omfang tydeliggjør behovet for helsepolitiske tiltak som kan bedre forholdene. De omtalte typer hodepine kan alle behandles. Et av siktepunktene med denne studien var å fremskaffe forskningsbasert dokumentasjon for dem som arbeider med folkehelsespørsmål i landet. Målrettet og strukturert behandlingsopplegg for hodepine i helsevesenet har mulighet til å bedre forholdene og samtidig være kostnadsbesparende for Nepal, som er et fattig, lav-kostnadsland i SEAR. | nb_NO |
| dc.description.abstract | Summary (In English)
Background: Headache disorders, particularly migraine and tension-type headache (TTH), are among the most prevalent and burdensome disorders in the world. Medication-overuse headache (MOH), a common sequela of headache mismanagement, is especially disabling. Collectively, these three disorders represent a major global public health problem that should be acknowledged in any health policy. At the country level, public health priorities depend upon adequate knowledge of the population. Among the World Health Organization’s (WHO) six world regions, the South-East Asia Region (SEAR) is the only one for which no national data are available on the prevalence of headache and the associated burden.
This study was based a nationwide cross-sectional population-based survey to estimate the burden attributable to headache in general as well as each of the three specific types of headache, i.e., migraine, TTH, and MOH. To do this, the prevalence, symptom severity, disability, and lost productive time were estimated, and the associated demographic and environmental factors of these three headache disorders were also determined.
Methods: A representative sample of Nepalese adults (aged 18–65 years) were randomly selected using stratified multistage cluster sampling in 15 geographically spread survey areas. Trained interviewers made unannounced door-to-door visits, selecting one participant randomly from each household and asking about headache and the related attributable burden of the person.
By following published guidelines, this project employed standardized methods and questionnaires, adapted according to the local context and tested in pilot studies. The survey instruments were semantically and culturally adapted, and some were tested statistically for adequate psychometric properties prior to data collection. Accordingly, a culturally adapted Nepali translation of the well-established Headache-Attributed Restriction, Disability, Social Handicap and Impaired Participation (HARDSHIP) questionnaire was pre-assessed for acceptability and comprehensibility. The primary goal of the HARDSHIP questionnaire is to collect information relevant to the diagnoses of the major types of headache, and the questionnaire consists of five parts. The first consists of personal and demographic questions, and the second part includes the headache screening question (“Have you had a headache in the last year?”); both of these apply to all participants. Those who answer the screening question positively are then asked diagnostic questions in the third part and about the related burden and their utilization of health-care options for their headache in the fourth part.
Questions about the use of herbal therapies were added to this part of the HARDSHIP questionnaire for the present study. Finally, the fifth part included questions about some comorbidities. To measure neuroticism levels, a Nepali-language version of the neuroticism subscale of the Eysenck Personality Questionnaire (EPQ-N) was developed and validated by assessing its psychometric properties in diverse samples. Factor analysis with principal component extraction was applied to eventually arrive at a one-factor solution to ascertain the construct validity. The Cronbach’s alpha coefficient was used to check the internal consistency of the scale. Likewise, the development of a Nepali version of the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) was undertaken in the companion study and used to estimate anxiety and depression scores.
The crude 1-year prevalences with 95% confidence intervals (CIs) were estimated for any headache, migraine, and TTH, and point prevalences were estimated for headache on ≥15 days/month and probable MOH (pMOH). In this cross-sectional study, MOH could only be presumed to exist when headache was reported on ≥15 days/month and a related overly frequent intake of medication was also identified; such cases were diagnosed as pMOH.
The prevalences were adjusted for gender and age according to the general population distributions in Nepal. Bivariate and multivariate logistic regression analyses were used to investigate the associations between the variables of interest and each of migraine, TTH, and pMOH. The symptom burden (headache frequency, intensity, and duration) and headacheassociated disability and loss of productivity were calculated per person and also at the population level using standardized methods.
Results: Survey methodology and instruments proved to be workable for our purpose. For the validation of EPQ-N, the first trial in outpatients yielded three factors. In the second trial in the general-population sample, a forced one-factor solution gave good internal consistency (Cronbach’s alpha 0.80, with item-to-factor correlations ranging from 0.40 to 0.73 and itemto-sum correlations from 0.31 to 0.61).
In the population-based nationwide survey, 2,100 adults participated (1,239 females [59.0%], 861 males [41.0%]; mean age 36.4; standard deviation [SD] 12.8 years) with 9 refusals (participation rate 99.6%). Over half (1,100; 52.4%) were residents of locations at an altitude ≥1,000 m; of these, almost half (470; 42.7%) were located at an altitude ≥2,000 m. The crude 1-year prevalence of any headache was 85.4 ± 1.5% (gender - and age-adjusted: 84.9%). The crude 1-year prevalences of migraine and TTH were 34.7 ± 2.0% (gender- and age-adjusted: 34.1%) and 41.1 ± 2.1% (gender- and age-adjusted: 41.5%), respectively. There was a strong association between migraine and living at an altitude ≥1,000 m (adjusted odds ratio [AOR] = 1.6; 95% CI: 1.3–2.0; p < 0.001). There was also an association between TTH and urban dwelling (AOR = 1.3; 95% CI: 1.1–1.6; p = 0.003).
The crude prevalence of headache on ≥15 days/month (including pMOH) was 7.7 ± 1.1% (gender- and age-adjusted: 7.4%). Of those experiencing headache on ≥15 days/month, 46 participants fulfilled the criteria for pMOH (crude pMOH prevalence: 2.2%; 95% CI: 1.6–2.8).
The burden attributable to headache disorders was substantial, and the principal contributors were migraine and pMOH. The mean headache frequency of migraine was 2.3 ± 0.6 days/month, the mean headache intensity was 2.3 ± 0.6 on a 0–3 scale, and the mean attack duration was 33.6 ± 47.9 hours (median 12.0; interquartile range [IQR] 4.0–48.0 hours). The mean frequency of headache of pMOH was 23.1 ± 6.2 days/month, the mean intensity was 2.6 ± 0.5, and the mean attack duration was 318.9 ± 309.6 hours (median 176.0 [IQR 40.0– 720.0] hours). Mean proportions of the total available time spent in the ictal state was experienced by 5.4% among participants with migraine, 3.9% among those with TTH, and 44.7% among those with pMOH; headache-related disabilities were 2.4%, 0.15%, and 9.7%, respectively. At the population level, these disorders were responsible for reduced functional capacities of 0.81%, 0.06%, and 0.20%. Total lost productive time due to headache was 6.8% for the 84.9% of the population with headache. Males lost more paid work time than females (p < 0.001); the reverse was the case for household work time (p < 0.001). Quality of life (QoL) differed significantly between the headache types (p < 0.001), being lowest for those with pMOH.
Conclusions: Not only are headache disorders very common in Nepal but they are also highly burdensome both at the individual and population levels. The prevalence of migraine in Nepal was unusually high. The strong association with the altitude at residence may largely explain this observation. Headache on ≥15 days/month and pMOH are also very common in comparison with the world averages. Together, these disorders, including migraine, TTH, and headache on ≥15 days/month as well as pMOH, cause considerable disability and reduce functional capacity, with substantial suffering and lost production for the individual, their families, and the Nepalese society. One purpose of the present study was to inform the public health policy agencies about these headache disorders, which are treatable. A structured headache care service has the potential to provide adequate remedies and reduce costs in Nepal, a low-income country within SEAR. | nb_NO |
