Lærekandidaters opplæring og framtidsutsikter : en Q-metodologisk studie om hva veiledere vektlegger i opplæringen av lærekandidater slik at de skal oppleve mestring og bli en ressurs i arbeidsmarkedet

Abstract

Formålet med denne masterstudien har vært å få et innblikk i hva veiledere vektlegger i opplæringen av lærekandidater for at de skal oppleve mestring og ha mulighet for en jobb etter endt opplæring. Lærekandidater følger et planlagt differensiert utdanningsløp som i hovedsak består av 2 år på skole og 2 år i bedrift. Utdanningen ender med grunnkompetanse som blir formalisert med et kompetansebevis etter avlagt kompetanseprøve. Problemstillingen besvares med hjelp av Q- metodologi, som er en metode som kan undersøke deltakernes subjektive meninger på en systematisk måte. 24 veiledere utførte en sortering av 36 utsagn ut i fra hva de vektla som mest viktig med tanke på opplæringen og framtidsutsiktene for lærekandidatene. Veilederne kom fra industri- og entreprenør bransjen, omsorgssektoren og salg og service. Faktoranalysen resulterte i 3 faktorsyn. Faktorsyn 1, Roma ble ikke bygget på en dag, var spesielt opptatt av det menneskelige aspektet og det å veilede ut i fra lærekandidatens kompetansenivå. Veilederne var opptatt av mestring og hadde fokus på å bestå kompetanseprøven. Faktorsyn 2, Den som intet våger, intet vinner, hadde større fokus på å utfordre lærekandidaten og la stor vekt på de praktiske ferdighetene. Veilederne i dette faktorsynet hadde større fokus på at lærekandidaten skulle skoleres til en jobb i fremtiden, fremfor å fokusere på kompetansemålene og kompetanseprøven. Faktor 3, Øvelse gjør mester, var opptatt av innsats og indre motivasjon. Lærekandidaten får tildelt ansvar og kan påvirke sin egen arbeidshverdag. Med innsats og engasjement ser ikke veilederen bort i fra at lærekandidaten kan fortsette i bedriften etter endt opplæring. Fellestrekket til alle 3 faktorsynene var at de så tilhørigheten og arbeidsmiljøet som det viktigste i opplæringen. De var i tillegg opptatt av gode relasjoner og det mellommenneskelige aspektet, og fokuserte mer på læreprosessen enn selve prestasjonen knyttet til arbeidsoppgavene. Jeg håper denne forskningen kan være med på å sette fokus på lærekandidatordningen, og bidra til at alle som jobber med yrkesfaglig utdanning, både i skole og bedrift, kan reflektere over opplæringen av lærekandidater, slik at de skal oppleve mestring og bli en ressurs i det fremtidige arbeidsmarkedet. Dette kan gi ungdom som av ulike grunner ikke mestrer å fullføre utdanning med fag- eller svennebrev, en sjanse til å vise hva de er gode for i arbeidslivet.