| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at byggenæringen sliter med lav grad av innovasjon. Det er kun de store bedriftene som bruker ressurser på utvikling av kostnadsbesparende tiltak ved standardisering. Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan tilbudsdokumentasjonen bør tilrettelegges for å fremme bruken av BIM (Bygningsinformasjonsmodell) i tilbudsfasen hos entreprenøren. Dette gjøres for å redusere kunnskapsgapet mellom de mindre og større entreprenørbedriftene, som kan bli til et hinder for konkurranse. En sunn konkurranse mellom større og mindre bedrifter er en viktig drivkraft for effektivisering i byggebransjen.
Masteroppgaven er utført i samarbeid med en mellomstor entreprenørbedrift i Norge. Bedriften opplever en økende trend hvor IFC-modeller foreligger med tilbudsunderlaget, men at implementering av BIM hos bedriften ikke har kommet så langt som ønsket. Av denne grunn er det et behov for å se nærmere på hvordan tilbudsunderlaget bør tilrettelegges for å følge utviklingen i tilbudsfasen. Hvem skal tilrettelegge IFC-modellen og hva krever det av kompetanse og programvare for å tilrettelegge for en mer effektiv kalkulasjon?
Undersøkelsesområdet er avgrenset til å se på anvendelse av BIM for kalkulasjon og mengdeuttak. Videre hvordan det påvirker de mer tradisjonelle formene for kalkulasjon. Oppgaven ser ikke på praktisk anvendelse av BIM, men gir en overordnet forståelse av kalkulasjonsprosessen. Teorien og resultatet av denne oppgaven baser seg på totalentreprise som arbeidsform. Resultatene er basert på en litteraturgjennomgang av nyere litteratur og rapporter, og intervjuer har blitt gjennomført med nøkkelpersoner i kalkulasjonsavdelingen.
Litteraturstudiet presenterer tilbudsfasen, tradisjonell kalkulasjon og kalkulasjon med BIM. Det er i tillegg sett på hvordan BIM kan forbedre kalkulasjonsprosessen med automatisering, og det er kartlagt utbredte metoder for mengdeuttak for kalkulasjon. Det er gjort en sammenligning av flere norske publikasjoner i nyere tid. Det er også sett på krav til god modelleringspraksis, grensesnitt til de ulike fagene i prosjektet og detaljeringsgrad. Den nye norske standarden NS 8360 BIM-Objekter er også undersøkt.
BIM kan understøtte tilbudsfasen ved å gi kalkulatørene mer tid til å gjøre verdiskapende oppgaver, da BIM har potensialet til å gjøre automatiske mengdeuttak. Mye tyder likevel på at nytten ved å anvende IFC-modellen ikke er like stor som den kan være for kalkulatørene. Konsekvensen er at modellen droppes i forhold til mer tradisjonelle metoder, fordi man ikke stoler på kvaliteten til IFC-modellen. For at kalkulatørene skal kunne stole på 3D-modellen og for at den skal bli anvendt, så anbefales det at modellen følger god modelleringspraksis. Utfordringen er at det ikke finnes en standardisert praksis for modellering i Norge. Konsekvensen av manglende detaljeringsgrad kan være at entreprenøren må se seg nødt til å tilrettelegge IFC-modellen selv, før IFC-modellen modellen kan anvendes. Dette er trolig ikke en løsning bedriften er tjent med, da det krever kompetanse tilsvarende de ansvarlige prosjekterende. Tilbudsunderlaget bør heller bedre effektiviteten i tilbudsfasen, ved å tilby mer tid til kalkulatørene slik at de kan gjøre flere verdiskapende oppgaver, som for eksempel å finne alternative kostnadsbesparende tiltak for prosjektet. | |
